Har du noen gang tenkt over hvor mye som egentlig kreves for å åpne en tung ytterdør? For de fleste er det en selvfølge å komme seg ut og inn av egen bolig. Men for personer med redusert kraft, nedsatt balanse eller behov for ganghjelpemiddel eller rullestol kan en helt vanlig dør bli en stor hindring.
En tung inngangsdør kan være en stor hindring for personer som bruker rullator. Å trekke døren mot seg, samtidig som man må rygge og manøvrere rullatoren, krever både kraft, balanse og koordinasjon.
I mange eldre boligblokker finnes det tunge inngangsdører uten dørautomatikk. For enkelte beboere kan det bety at de blir avhengige av hjelp fra andre for å komme seg ut og inn.
For noen er det ikke funksjonsevnen som hindrer dem i å komme seg ut på egenhånd. Det er inngangsdøren.
Hva kreves egentlig for å åpne en dør?
Å åpne en tung ytterdør krever mer enn man kanskje skulle tro.
På vei ut må du skyve døren fra deg, samtidig som du beveger deg fremover. Du må bruke nok kraft til å åpne den, holde den åpen mens du passerer og rekke å komme deg helt gjennom før dørlukkeren trekker den igjen.
Samtidig må du holde balansen og ha kontroll på hvor du setter føttene. Kanskje er det liten plass utenfor døren, eller et trinn du må forsere. Bruker du rullator eller rullestol, skal du i tillegg manøvrere hjelpemiddelet gjennom døråpningen.
På vei inn kan det være enda mer krevende. Da må du trekke døren mot deg, samtidig som du beveger deg bakover for å gi plass til dørbladet. Med en rullator eller rullestol kan dette bli en vanskelig manøver.
Alt dette krever kraft, balanse, koordinasjon og evne til å gjøre flere ting samtidig.
Kan en annen teknikk være løsningen?
Det er ikke alltid nødvendig å gjøre noe med selve døren. Noen ganger kan det hjelpe å endre måten man åpner den på.
For eksempel kan en person som bruker rullator, ha nytte av å bruke kroppsvekten fremfor armkraften. Ved å lene ryggen mot døren kan man holde den åpen mens rullatoren manøvreres gjennom.
Andre ganger kan det være aktuelt å justere dørlukkeren. Men det er ikke alltid så enkelt. Dersom døren er brannklassifisert, må man ta hensyn til kravene til selvlukking og brannsikkerhet. En fagperson bør derfor vurdere om dørlukkeren kan justeres uten at dørens nødvendige funksjoner svekkes.
Hvilken løsning som fungerer, avhenger av personens funksjonsevne og hvordan inngangspartiet er utformet. Teknikken må være trygg og tilpasset den enkelte.
Dørautomatikk kan gjøre hverdagen enklere
Med dørautomatikk kan døren åpnes og lukkes automatisk, for eksempel ved hjelp av en bryter eller fjernkontroll.
For noen kan dette være forskjellen mellom å kunne gå ut når de selv ønsker det, og å måtte vente på hjelp fra andre.
Men det er ikke nok å montere en motor på døren.
Bryteren må plasseres slik at personen faktisk når den. Det må være tilstrekkelig plass til å manøvrere, og døren må kunne passeres på en trygg måte.
Det er ikke bare døren som skal fungere. Hele atkomsten må fungere.
Hvem har ansvaret – Nav eller huseier?
Byggteknisk forskrift stiller krav til hvor tunge enkelte dører kan være å åpne. I TEK17 § 12-13 er grensen satt til 30 newton (N) for bestemte dører i atkomst- og rømningsveier.
Også eldre byggeforskrifter har hatt krav til brukervennlighet, men reglene har endret seg gjennom årene. Derfor må man undersøke hvilke krav som gjelder for den aktuelle døren.
Dersom døren ikke oppfyller kravene som gjelder for bygget, er det i utgangspunktet bygningseiers ansvar å utbedre forholdet. Dette er ikke noe Nav skal dekke.
Når kan Nav dekke dørautomatikk?
Selv om en dør oppfyller byggeforskriftene, kan den være for tung for en person med nedsatt funksjonsevne.
Da kan dørautomatikk være aktuelt som et individuelt hjelpemiddel fra Nav Hjelpemiddelsentral. Dette gjelder både dører i egen bolig og felles inngangsdører i borettslag og sameier.
Behovet må vurderes, døren må være egnet for montering, og tiltak på fellesdører må avklares med bygningseier.
Hva hvis døren ikke er klargjort for dørautomatikk?
Det er ikke alle dører som er egnet for ettermontering av dørautomatikk. Enkelte dørprodusenter godkjenner for eksempel ikke at det freses ut for elektrisk sluttstykke i etterkant. Da kan det bli nødvendig å bytte ut hele døren.
Selv om Nav innvilger dørautomatikk, dekker de ikke kostnadene ved å klargjøre eller bytte ut døren. Dette må bekostes av brukeren eller byggeieren.
Derfor kan det være lurt å tenke fremover allerede når man bygger nytt eller skifter ut dører. Ved å velge dører som er klargjort for eventuell ettermontering av dørautomatikk, kan man unngå omfattende og kostbare tilpasninger senere.
Dette gjelder også inngangsdørene til den enkelte leilighet.
Hva med nødstrøm (UPS)?
Ved montering av dørautomatikk på dører som inngår i rømningsveier, kan det være krav om nødstrøm (UPS), slik at automatikken fungerer ved strømbrudd.
Nav dekker ikke UPS. Innkjøp og installasjon må bekostes av brukeren eller byggeieren. Byggeier har også ansvar for årlig kontroll av nødstrømmen.
I enkelte kommuner kan det være mulig å søke om tilskudd.
Hvor begynner du?
Bor du i borettslag eller sameie og opplever at felles inngangsdør er unødvendig tung, kan du begynne med å kontakte styret.
Dersom du trenger dørautomatikk på grunn av nedsatt funksjonsevne, kan du kontakte ergoterapitjenesten i kommunen for vurdering og hjelp med søknad til Nav.
Du kan også lese mer om automatikk og styring i bolig på Navs nettsider.
En dør skal ikke stenge deg inne
Det å kunne komme seg ut av egen bolig handler om mer enn å komme seg fra ett sted til et annet. Det handler om frihet, selvstendighet og muligheten til å delta i hverdagslivet.
Når en person har forutsetninger for å komme seg ut på egenhånd, bør ikke en tung inngangsdør være det som hindrer dem.
Trenger du hjelp til å finne riktig løsning?
Jeg er ergoterapeut og tidligere seniorrådgiver ved Nav Hjelpemiddelsentral. Gjennom Ingen Hindring tilbyr jeg vurdering av bolig og atkomst, veiledning om hjelpemidler og bistand med søknader til Nav – uten kommunal ventetid.
Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale.