Mine foreldre har tenkt fremover i hele livet – fra huset de bygget da de var i slutten av 20-årene til leiligheten de kjøpte i 2006 og badet de pusset opp for to år siden. Det er ikke mange unge par som tenker på rullator og rullestol når de tegner sitt første hus. Men det gjorde de. I fjor fikk mamma diagnosen Parkinson, og da var boligen allerede klar.
Badet til mine foreldre: To små bad ble slått sammen til ett stort, med trinnfri dusj, spyl- og tørktoalett og god plass til å bevege seg. Det er også plass til hjelpemidler, eller til en som hjelper, om det trengs.
Når jeg holder foredrag, understreker jeg hvor viktig det er å tenke fremover mens man fortsatt har handlingsrom, og ikke vente til behovet er akutt. Det er lett å si og vanskeligere å gjøre. Men jeg har hatt et godt eksempel helt nært hele livet.
Et hus bygget for fremtiden
Mamma og pappa var i slutten av 20-årene da de bygget sitt første hus, som sto ferdig i 1988. Allerede da tenkte de fremover. Stue, kjøkken, bad og soverom la de på inngangsplanet. I underetasjen var det to ekstra soverom, bad, vaskerom og kjellerstue. Alle dørene som ble satt inn, var 90 cm brede.
«Da vi planla og tegnet huset, hadde vi et ønske om å kunne bo der også når vi ble gamle. Derfor var det viktig for oss at det skulle være mulig å klare seg på ett plan», forteller mamma og pappa.
Et bevisst valg i 2006
Da broren min og jeg hadde flyttet ut, var det tid for noe mindre. I 2006 kjøpte de leilighet i en stor terrasseblokk uten heis, der en bred trapp går skrått opp gjennom hele blokken, med leiligheter på hver side.
De valgte bevisst å kjøpe leilighet i første etasje. Det er femten trinn fra inngangsdøren til leiligheten, og de visste at det tidligere hadde vært montert trappeheis der. For dem som bor lenger opp, er det annerledes. Fordi det er leiligheter på begge sider av trappen, kan man ikke montere én sammenhengende heis hele veien. Det må i stedet være flere separate trappeheiser etter hverandre. Da tar det lang tid å komme seg opp og ned, og man må klare å flytte seg fra én heis til den neste, kanskje flere ganger. I tillegg må man ha med seg en fjernkontroll til hver heis hver gang man skal ut.
Til venstre: Inngangspartiet. Fra første etasje er det ett trappeløp på 15 trinn, og én trappeheis vil være nok. Til høyre: Trappen fortsetter oppover i blokken, og de som bor høyere opp, vil trenge flere trappeheiser.
Inne i leiligheten er det ingen trinn, bare lave dørterskler. Leiligheten er på 125 kvadratmeter, med en terrasse på 30 kvadratmeter og god planløsning. Det er lett å komme seg rundt i leiligheten og ut på terrassen.
De flyttet ikke fordi de måtte, men fordi de ville ha en bolig som fungerte også i fremtiden. Noen ganger er det å flytte i tide det som gjør at man kan bo trygt hjemme lenger.
Les også: Må alle bo hjemme lengst mulig?
To bad blir ett
Leiligheten hadde opprinnelig to bad vegg i vegg, men bare det ene hadde dusj. Da de pusset opp for to år siden, bestemte de seg for å slå de to badene sammen. Resultatet ble et stort, lyst bad med trinnfri dusj og god plass, også for rullator eller rullestol hvis det skulle bli behov.
De valgte også et spyl- og tørktoalett. Det er et hjelpemiddel mange ikke kjenner til, men som kan gjøre stor forskjell for selvstendigheten. Når de likevel skulle bruke så mye penger på badet, valgte de like gjerne en modell med automatisk lokk og varme i seteringen. Automatisk lokk gjør at man slipper å bøye seg og vri kroppen, og det er nyttig når balansen ikke er som før. Setevarmen er i mine øyne ingen nødvendighet – man fryser ikke på baken når badet uansett er godt oppvarmet. Men nødvendig eller ikke: Merkostnaden var liten sammenlignet med kostnaden for hele badet.
Trinnfri dusj med belyste nisjer i god høyde, og et vegghengt spyl- og tørktoalett med nattlys.
Det jeg liker aller best med dette badet, er at det ikke ser tilrettelagt ut. Det ser bare fint ut. Trinnfri dusj, hengende innredning, store håndtak på skuffene som er lette å gripe, nisjer i riktig høyde og god belysning er løsninger som er gode for alle, uansett alder og funksjon.
Badet er også lett å holde rent. Når innredningen og toalettet henger på veggen, er gulvet fritt og kan vaskes helt inntil veggen. Store fliser gir færre fuger. Dusjen har bare en glassvegg og ingen dør, og det gir færre hjørner og kanter enn et dusjkabinett. Det betyr mye når rengjøring blir tyngre med årene.
Hengende innredning med god plass under, og speil med lys rundt. Et tilgjengelig bad trenger ikke å se tilrettelagt ut.
Samtidig er det viktig å huske at man har det arealet man har. Byggteknisk forskrift (TEK) stiller krav til tilgjengelige bad i nye boliger, blant annet til snuareal og fri plass ved toalettet. Ved oppussing av et eksisterende bad er det ikke nødvendigvis slik at alle kravene som gjelder for nye boliger, kan eller skal oppfylles. I eldre boliger er det heller ikke alltid mulig å få til alle løsningene.
Kravene er likevel en god rettesnor. Poenget er å gjøre det beste ut av det man har. For mamma og pappa betydde det å slå sammen to små bad til ett stort. For andre kan det være å fjerne et dusjkabinett, flytte en dør eller velge en vegghengt servant. Også små endringer kan gjøre en stor forskjell.
Så kom diagnosen
Da mamma fikk diagnosen Parkinson i fjor, var det mye som var usikkert. Som jeg skrev etter foredraget for Parkinsonforeningen, arter sykdommen seg svært forskjellig fra person til person. Foreløpig er hun i god form, har nesten ingen plager og klarer seg fint i hverdagen. Fremtiden kjenner ingen, men én ting slipper mamma og pappa å bekymre seg for – boligen. Den er allerede klar.
Slik kan du tenke fremover
Tenk på fremtiden ved hver store beslutning. Når du bygger, kjøper eller pusser opp, spør deg selv om løsningen fungerer også hvis du en dag skulle få dårligere funksjon.
Samle det viktigste på ett plan. Kan du ha soverom, bad og kjøkken på inngangsplanet, har du kommet langt.
Velg etasje med omhu. Trapper er ofte det som gjør at folk må flytte.
Sjekk om trappeheis er mulig. Er det trapp opp til eller inne i boligen, bør du undersøke om det går an å montere trappeheis. Det gjelder både før du kjøper, og før du bestemmer deg for å bli boende livet ut. I fellesarealer må det være nok fri bredde igjen i trappen til rømningsvei når heisen er montert, og i borettslag og sameier må styret godkjenne det. Det er mye bedre å finne ut av det nå enn den dagen du trenger heisen.
Pusser du opp badet, gjør det trinnfritt. Merprisen er liten når du likevel river ut alt, og det er mye dyrere å gjøre det senere.
Gjør det beste ut av det du har. Ikke alle bad kan bli fullt tilgjengelige, men nesten alle kan bli bedre.
Tilgjengelig kan godt være vakkert. God planlegging gjør at du slipper å velge mellom funksjon og estetikk.
Les også: Bekymret for boligen til mamma og pappa?
Planlegger du oppussing eller boligkjøp, og vil ha hjelp til å tenke fremover? Ta kontakt, så ser vi på mulighetene sammen.