Ukens Hindring: Brevet som kom i stedet for vedtaket

Ikke alle hindringer er trappetrinn, ramper og asfaltklatter. Noen er brev med to måneders svartid – sendt til en familie som har gjort alt riktig.

(Ukens Hindring er tiltenkt maksimalt én gang i uken. Men denne uken var det rett og slett ikke mulig å velge bare én…)

Brevet som kom fire dager etter innsendt søknad. Svartid: inntil 2 måneder.

Bakgrunnen

En eldre dame nær 85 år ønsker å bli boende hjemme. Hun bruker rullator, men går også litt uten. Hun har en kognitiv sykdom som påvirker hverdagen.

Boligen ligger i svært skrått terreng. For å komme inn må hun først forsere en bratt bakke og en trapp ned til inngangspartiet – og så en trapp inne i huset opp til andre etasje, der alle nødvendige rom er. To hindringer, hver for seg krevende. Sammen er de i ferd med å gjøre hjemmet ubeboelig.

Et hjelpemiddel i trappene er lite hensiktsmessig – den bratte bakken gjenstår uansett. Og høydeforskjellen ute er for stor for rampe. Løsningen er en bro/gangbane fra innkjørselen direkte bort til terrassen utenfor soverom og bad – én permanent løsning som erstatter to hjelpemidler og gjør at hun slipper både bakken, utetrappen og innetrappen. Broen skal oppfylle alle krav til universell utforming: riktig stigningsgrad, tilstrekkelig bredde, sklisikkert dekke og minimum 150x150 cm flatt område utenfor døren. Det planlegges også en bredere dør som kan låses fra utsiden.

Ektemannen nærmer seg 80 år og har selv en kronisk, progredierende sykdom. Han stiller opp og hjelper så godt han kan – men alderen og sykdommen setter sitt preg. Tilskuddet anses nødvendig og hensiktsmessig, og behovet er varig – for begge.

Familien var klar. Det eneste de manglet, var å søke først. Det visste de – og det gjorde de.

Alt lå til rette

Søknaden ble sendt 8. juni, og er grundig dokumentert. Pårørende er godt informert om kravene i TEK17 – noe som også er tydelig beskrevet i søknaden. Jeg er oppfølgingsansvarlig og følger opp underveis.

Jeg har selv jobbet som rådgiver og seniorrådgiver ved NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Øst-Viken i 6 år, og har behandlet tilsvarende søknader fra den andre siden. Jeg kjenner systemet fra innsiden. Jeg vet hva en god søknad ser ut som – og ville ansett denne som god.

Brevet som kom

Fire dager etter innsendt søknad kom dette:

«Saken vil bli behandlet så snart som mulig og senest innen 2 måneder.»

To måneder. For en sak der alt er klart. Der tømrerfirmaet står på startstreken. Der familien kun venter på et vedtak: tilskuddsbeløpet de kan få utbetalt og hvilke kriterier som stilles. Det er alt som mangler.

Hva skjer i mellomtiden?

To måneder svartid. Og i mellomtiden skal en nær 85 år gammel dame med rullator og demens forsere trappen hver eneste dag. En trapp som allerede er en daglig hindring – det er derfor hun søkte.

Faller hun i trappen, er vi ikke lenger i forebyggingsterritoriet. Vi er kanskje på sykehus. Lårhalsbrudd er en av de vanligste og mest alvorlige skadene hos eldre – med lang rehabilitering, økt hjelpebehov og i verste fall varig funksjonsnedsettelse som konsekvens. Det koster samfunnet langt mer enn en bro.

Ektemannen hjelper henne i trappen. Hver gang han støtter henne opp og ned, er det to personer som risikerer å falle. Slitasjen på ham – fysisk og mentalt – er reell og voksende.

Sønnene er i full jobb. Den ene er tømrer og skal utføre selve arbeidet – firmaet hans er klart. De venter bare på et vedtak: tilskuddsbeløpet de kan få utbetalt og hvilke kriterier som stilles. Det er alt som mangler.

Regjeringen vil at eldre skal bo hjemme lengst mulig. Helsepersonellplanen 2040 ble lagt frem i går med over 150 tiltak. Ergoterapeutforbundet savner mer forebygging og rehabilitering – og de har rett.

Men forebygging forutsetter at systemet kan handle mens vinduet er åpent.

To måneder er ikke et vindu. Det er kanskje en lukket dør.

Svartidsbarometeret™ ⏳

⏳⏳⏳⏳⏳ 5 – Vedtak innen få dager. Slik det burde være.

⏳⏳⏳⏳ 4 – Noen uker. Akseptabelt.

⏳⏳⏳ 3 – En måned. Strekt, men mulig.

⏳⏳ 2 – To måneder. Tømreren har tatt ferie.

⏳ 1 – To måneder, og da er kanskje fallet overstått.

Dagens score: ⏳⏳ 2 av 5 – og det er optimistisk.

🛑 Ingen Hindrings dom

Familien gjorde alt riktig. De søkte før de bygde. De dokumenterte grundig. De har fagfolk klare.

Systemet svarte med en standardisert svartid på to måneder.

Det er ikke vond vilje. Det er et system som behandler en gjennomarbeidet søknad om en bro for en nær 85 år gammel dame på samme måte som alle andre saker i køen – uten mulighet til å flagge at bak søknaden er det en dame som daglig risikerer fallet vi alle frykter, med en ektemann som hver gang han hjelper henne i trappen, selv risikerer det samme fallet.

Og det er ikke godt nok.

Pluss:

✅ NAV svarer raskt med bekreftelse på mottatt søknad

✅ Svartiden på 2 måneder er faktisk lovpålagt maksimum – ikke normen.

Trekk:

❌ Ingen mulighet til å flagge at en sak haster

❌ Ingen mekanisme for å prioritere komplette søknader

❌ Ferien kommer uansett

Dette er ikke et angrep på NAV Hjelpemiddelsentral eller saksbehandlerne der. Det er et eksempel på et system som trenger bedre verktøy for å prioritere riktig.

Jeg kan hjelpe deg raskt med det kommunen har lang ventetid på – vurdering av bolig og funksjon, og søknad om hjelpemidler og tilskudd. Men når søknaden først er sendt til NAV Hjelpemiddelsentral, er vi begge i kø. Den ventetiden er dessverre utenfor min kontroll.

Vil du komme raskere i gang? Ta kontakt for en uforpliktende prat.