Boligen kan jobbe for deg – ikke mot deg

Denne uken fikk jeg en hyggelig henvendelse fra ME Buskerud: Kunne jeg bidra med noe om hjelpemidler og boligtilpasning for de som sliter med ME og utmattelse? Jeg jobber til vanlig med boligtilrettelegging for alle som trenger det – men ME, utmattelse og energiøkonomisering er ikke helt nytt for meg.

Et lys brenner ikke evig. Det gjør ikke energien din heller.

Det sto sentralt i mange år jeg jobbet på revmatologisk avdeling, med pasienter som også måtte forholde seg til at kroppen hadde mindre å gå på enn før. Jeg har også kjent litt på det selv – jeg slet med lavt stoffskifte i flere år, med perioder med svært begrenset energi før jeg fikk riktig behandling. Og det er egentlig kjernen i dette innlegget: Mye av det jeg vanligvis skriver om – hvordan boligen kan avlaste kroppen – gjelder like mye her.

Dette handler ikke om trening eller å presse seg. Det handler om at boligen din skal bruke mindre av energien du har, slik at mer av den kan gå til det som faktisk gir deg noe.

Mye av dette krever verken søknad, hjelpemiddel eller noen andre enn deg selv – bare at du ser på det du allerede har, og flytter, omorganiserer eller endrer litt på det.

Noen enkle grunnprinsipper

Noen enkle grunnprinsipper går igjen i det meste av energiøkonomisering:

• Sitt i stedet for å stå der du kan

• Skyv eller trill i stedet for å bære

• Ha det du bruker ofte lett tilgjengelig

• Spre krevende oppgaver utover dagen og uken i stedet for å samle dem

• Ta pauser før du er helt tom – ikke etterpå

Under følger noen konkrete eksempler på hvordan dette kan se ut i praksis, rom for rom.

På badet

Å stå lenge i dusjen koster mer enn man skulle tro. En dusjkrakk – gjerne av lett plast eller aluminium, slik at den er enkel å flytte – gjør at du kan sitte i stedet for å stå, og regnes som det viktigste hjelpemiddelet på badet. Er dusjhodet montert i en fast holder i stedet for å holdes i hånden, slipper du å bruke krefter på å holde armen oppe gjennom hele dusjingen.

Etterpå kan en tykk badekåpe av frotté (bomull) spare deg for jobben med å tørke deg – ta den på våt, og la den suge opp det meste mens du hviler litt, i stedet for å bruke krefter på å gni deg tørr med håndkle. Velg gjerne frotté fremfor fleece eller annet syntetisk stoff – syntetiske badekåper er ofte laget for å holde varmen, ikke for å absorbere vann, og suger ikke opp fukt på samme måte. Legg håndkleet under føttene, slik at det kan gjøre dem tørre.

Ting du bruker ofte – såpe, sjampo – bør være innen rekkevidde uten at du må reise deg eller strekke deg etter dem. Metallholdere med sugekopper finnes i vanlig handel (f.eks. Megaflis), og min erfaring er at de sitter godt på veggen også.

Og det er lov å tenke over om det trengs en grundig vask hver eneste dag, eller om en lettere skyll eller “kattevask” innimellom er nok.

På kjøkkenet

Tenk nøye igjennom hvor tingene dine er plassert. De tingene du bruker daglig bør stå samlet og lett tilgjengelig – i skulderhøyde, ikke nederst eller øverst i et skap. Dersom du bor alene og ikke ofte har besøk, kan for eksempel en eller to asjetter, tallerkner, glass og kopper stå i samme hylle som er lett tilgjengelig, mens det du ikke bruker så ofte står et annet sted. Et lite trillebord kan gjøre at du slipper å bære ting frem og tilbake mellom benk og bord. Sett deg gjerne ned mens du forbereder mat, i stedet for å stå.

En arbeidsstol på hjul kan gjøre susen for mange – du sitter og triller deg rundt for å nå det du trenger, i stedet for å reise deg og gå. Fungerer best i boliger uten mange dørterskler. En høyderegulerbar ståstol på hjul – der du kan lene deg inntil eller sitte halvveis på stolen i stedet for å sitte helt nede – kan også være nyttig ved for eksempel matlaging, siden den avlaster uten at du mister høyden du jobber i. De fleste kommuner har arbeidsstol til korttidsutlån dersom du ønsker å prøve. Er det behov for varig utlån, kan det søkes fra NAV Hjelpemiddelsentral.

Bevegelse i hjemmet

Ting på hjul er ofte undervurdert – en handlevogn, en trillebag, eller hjul under møbler du flytter på ofte, sparer krefter sammenlignet med å bære. En robotstøvsuger kan også være verdt investeringen. Den gjør en jobb du ellers måtte brukt egne krefter på, helt uten at du trenger å tenke på den - i hvertfall hvis du ikke har mange tepper eller ting den kan kjøre seg fast i. Tenk også gjennom hvor i boligen de viktigste funksjonene ligger: Må du gå i trapp flere ganger daglig for ting du trenger ofte? Kan noe flyttes ned, eller samles på ett sted?

Husarbeid trenger heller ikke gjøres samlet. Ett rom om dagen, i stedet for hele boligen på én gang, kan gjøre at oppgaven blir gjort uten at den tapper deg for alt du har igjen den dagen.

Ikke bare fysisk

Energi handler ikke bare om bevegelse. Sterkt lys og mye lyd kan tappe like mye som å bære en tung bag, selv om du sitter helt stille mens det skjer. Soverommet er et naturlig sted å starte: Lystette gardiner gjør det mulig å hvile midt på dagen uten at dagslyset jobber imot deg, og en dimmer på lamper og taklys gjør at du slipper skarpt lys når kroppen helst vil ha lite stimuli.

Vil du dempe lyset uten å installere en dimmer i veggen, finnes det smarte lyspærer (f.eks. fra IKEA eller Ledvance) som styres via app eller fjernkontroll – de skrus rett inn i eksisterende lampe. Filterbriller, som kjøpes hos optiker, er et annet hjelpemiddel som er spesifikt anerkjent for å dempe lysømfintlighet ved ME – ikke det samme som vanlige solbriller, men noe optikeren kan hjelpe deg å finne riktig styrke på.

Det finnes også mange ulike varianter av ørepropper, øreklokker og lignende med støydempende funksjon.

Grenser er også energiøkonomisering

Det er ikke bare kropp og sanser som koster energi – sosial kontakt gjør det også, selv når den er hyggelig. Å dra på besøk til andre kan være mindre krevende enn å ha besøk selv: Du bestemmer selv når du drar, i stedet for å måtte finne et tidspunkt å be gjestene om å gå. Har du besøk hjemme, kan det være til hjelp å avtale en omtrentlig varighet på forhånd – da slipper du å bruke energi på å finne riktig øyeblikk å avslutte på, midt i besøket.

Det samme gjelder telefonsamtaler: Å avtale en tidsramme før du ringer eller i starten av samtalen kan gjøre samtalen lettere å regulere enn å la den gå til du merker at du er tom. Ingen av delene handler om å bry seg mindre om folk rundt deg – bare om å legge til rette for at du har noe igjen etterpå også.

Planlegging av dagen – fysisk, ikke bare tidsmessig

Det handler ikke bare om når på dagen du gjør noe, men om hvor mye kroppen må jobbe for å gjøre det. To små gjøremål i samme rom koster mindre enn to gjøremål i hver sin ende av boligen. Å tenke gjennom rekkefølgen på det du skal gjøre – ikke bare om du orker det – kan i seg selv frigjøre energi.

Legg gjerne frem det du trenger før du starter på noe, i stedet for å oppdage midtveis at du må reise deg for å hente mer. Legg krevende gjøremål til den delen av dagen du vanligvis har mest overskudd, og la de tyngste tingene komme først – ikke sist, når du allerede er sliten.

Det er også lurt å se hele uken under ett, ikke bare dagen isolert. Noe krevende på mandag kan gjøre tirsdag eller onsdag tyngre enn vanlig, selv om du ikke gjør noe ekstra de dagene. Å spre de mest energikrevende gjøremålene utover uken, i stedet for å samle dem, kan gjøre at du unngår at én tung dag drar med seg flere.

Bli kjent med ditt eget mønster

Noen synes det er nyttig å kartlegge egne aktiviteter over en periode, for eksempel en uke – hva man gjør, hvor sliten man er, og så analysere aktivitetene og grad av utmattelse. Ikke for å prestere bedre, men for å se sammenhenger man ellers ikke legger merke til: Var det noe bestemt som skjedde dagen før en spesielt tung dag? Er det faste tider på døgnet det er verst? Et skjema som Kartlegging av Dine Aktiviteter (KDA) kan brukes som utgangspunkt. Det er ikke laget spesielt for ME eller utmattelse, men du kan fint notere egen gradering av utmattelse ved siden av aktivitetene selv. En slik kartlegging er noe en ergoterapeut kan hjelpe til med, men det går også fint å prøve selv - bare for egen del.

Hjelpemidler og tilskudd til rimelige hjelpemidler

Flere av tingene jeg har nevnt over – som dusjkrakk, ståstol og arbeidsstol – kan man i noen tilfeller få dekket av NAV Hjelpemiddelsentral. Kriteriene for å få det innvilget er at det må være et varig (over 2 år) og vesentlig behov, og hjelpemiddelet må være nødvendig og hensiktsmessig for å forbedre funksjonsevnen i dagliglivet eller for å beholde/skaffe arbeid. Du kan henvende deg til kommunal ergoterapeut for å få hjelp til å vurdere hvilket hjelpemiddel som er riktig for deg, og få sendt søknad. Oversikt over hjelpemidler som er på rammeavtale med NAV ligger her.

Dersom du trenger enkle rimelige hjelpemidler som kan kjøpes i butikk, kan du søke NAV Hjelpemiddelsentral om tilskudd til rimelige hjelpemidler. Tilskuddssatsen i 2026 er 2210 kroner, og dette tilskuddet kan søkes hvert 4. år. Tilskuddsordningen skal dekke ekstrautgifter til rimelige, spesialutviklede hjelpemidler som ikke er en del av hjelpemiddelsentralens sortiment, og skal brukes på hjelpemidler som direkte avhjelper en funksjonsnedsettelse. Du trenger ikke oppgi i søknaden hva du skal kjøpe, og du trenger heller ikke å levere kvittering eller annen dokumentasjon på det du har kjøpt.

Til slutt

Jeg kjenner ikke ME-feltet like godt som fastmonterte hjelpemidler og tilskuddsordninger, og jeg vil ikke late som jeg har alle svarene. Men prinsippet om at boligen skal støtte deg, ikke kreve mer av deg enn nødvendig, er det samme uansett hvorfor kroppen har mindre å gå på. Har du innspill, erfaringer eller ønsker om noe jeg bør skrive mer om – ta gjerne kontakt. Jeg lærer gjerne mer fra dere som lever med dette daglig.

Takk til ME Buskerud som ga meg dyttet til å skrive dette! 😊

Kjenner du på at ventetiden i kommunen er for lang til at den hjelper deg akkurat nå? Ta gjerne kontakt for en gratis avklaringssamtale hvor vi sammen vurderer om og hvordan jeg kan hjelpe deg.