Ukens Hindring: Godkjent på papiret. Ubrukelig for mange. 🚽

Et HC-toalett kan oppfylle alle kravene i TEK17 og likevel være ubrukelig for mange som trenger et tilrettelagt toalett. Brede dører, støttehåndtak og riktig snuareal hjelper lite dersom toalettet mangler utstyr du er avhengig av. Når du ikke kan være sikker på å få gått på toalettet mens du er ute, kan konsekvensen bli at du holder deg hjemme. Er det egentlig godt nok i 2026?

Romslig Changing Places-toalett med toalett, støttehåndtak, høyderegulerbar skiftebenk for voksne og god gulvplass til rullestol og assistenter.

Et vanlig HC-toalett er ikke tilstrekkelig for alle. Changing Places tilbyr blant annet ekstra plass, personløfter og skiftebenk for voksne, slik at flere kan få dekket grunnleggende behov også utenfor hjemmet. Foto: Changing Places Norge.

Tenk deg at du er på kjøpesenteret. Du har handlet litt, tatt en kaffe og kanskje møtt en venn. Så kjenner du at du må på toalettet. Du finner HC-toalettet, åpner døren og triller inn. Her er det god plass, støttehåndtak og en servant som er montert i tråd med forskriften. Alt ser tilsynelatende riktig ut.

Problemet er bare at du ikke får knærne under servanten fordi den elektriske uterullestolen din er for høy. Eller kanskje du klarer å forflytte deg over på toalettet, men ikke å tørke deg etterpå. Da hjelper det lite at snuarealet har riktig størrelse og støttehåndtakene er plassert akkurat der de skal være.

Det er heller ikke nødvendigvis bare å reise hjem. Når behovet melder seg, kan det haste. Har du en halvtimes reisevei, er det slett ikke sikkert du rekker frem i tide. Kanskje er du også avhengig av hjelp til transporten.

Resultatet kan bli at du begynner å planlegge dagen rundt toalettbesøk, takker nei til konserter og middager eller lar være å dra ut i det hele tatt.

Et toalett som skulle fjerne en hindring, har i stedet blitt en hindring for å delta.


Hva sier egentlig TEK17?

Byggteknisk forskrift (TEK17) § 12-9 stiller krav til universelt utformede toaletter i publikumsbygg og arbeidsbygninger. I etasjer som har toaletter, skal minst ett av ti, og minst ett totalt, være universelt utformet.

Forskriften stiller blant annet krav til snuareal for rullestol, fri plass ved siden av toalettet, håndstøtter, kontraster og plass under servanten. Dette er viktige krav som bidrar til at flere mennesker kan bruke offentlige toaletter.

Men det finnes også vesentlige begrensninger.

Veiledningen til TEK17 åpner for at servanten enten kan være høyderegulerbar eller ha en fri høyde på minst 67 centimeter under servanten i en dybde på minst 50 centimeter. En fastmontert servant kan dermed oppfylle de preaksepterte ytelsene selv om en person i en stor elektrisk uterullestol ikke får plass til knærne under den.

Forskriften stiller heller ikke generelle krav om spyl- og tørktoalett, personløfter eller skiftebenk for voksne.

Det betyr at vi kan bygge et HC-toalett som oppfyller forskriftens relevante minstekrav, men som likevel ikke kan brukes av alle som trenger et tilrettelagt toalett.

Helt lovlig. Og det er nettopp dette jeg mener vi bør diskutere.

Universell utforming handler om at omgivelser og løsninger skal kunne brukes av flest mulig, uavhengig av funksjonsevne. Det betyr ikke at én løsning nødvendigvis fungerer for absolutt alle. Men det betyr at vi skal strekke oss for å inkludere så mange som mulig.

Er det da godt nok at et HC-toalett oppfyller minimumskravene, når vi vet at mange fortsatt ikke kan bruke det?

Selvstendig hjemme. Avhengig av hjelp ute?

Jeg har tidligere skrevet om spyl- og tørktoaletter, et hjelpemiddel som kan gjøre stor forskjell for mennesker med nedsatt arm- eller håndfunksjon.

Prinsippet er enkelt: Toalettet spyler og tørker deg mens du fortsatt sitter på det, slik at du slipper å være avhengig av hjelp fra andre til intimhygienen. Slike løsninger finnes på Navs rammeavtale og kan installeres hjemme hos personer som oppfyller vilkårene.

For enkelte betyr det at de kan klare noe så grunnleggende som et toalettbesøk helt på egenhånd.

Men hva skjer når den samme personen skal på kjøpesenteret, museum eller konsert?

Hjemme klarer vedkommende seg selv. På det offentlige HC-toalettet finnes det kanskje bare et vanlig toalett, uten spyl- og tørkfunksjon.

Da kan alternativene være å ha med seg noen som kan hjelpe, begrense hvor lenge man er ute eller la være å dra.

Det er en ganske spesiell situasjon når en person kan være selvstendig hjemme, men blir avhengig av hjelp i det øyeblikket vedkommende skal delta i samfunnet.

Funksjonsevnen har ikke endret seg på veien hjemmefra til kjøpesenteret. Det er omgivelsene som har gjort personen avhengig av hjelp.

Når vi allerede har teknologi som kan løse dette problemet for mange, synes jeg det er grunn til å spørre hvorfor vi ikke tar den i bruk i større grad.

Jeg har skrevet mer om teknologien, hvem den kan hjelpe og hvilke løsninger som finnes i «Spyl- og tørktoalett: Et hjelpemiddel de færreste snakker høyt om».

Hvorfor stiller vi ikke høyere krav?

Som ergoterapeut mener jeg at vi bør stille større krav til toalettfasilitetene i større publikumsbygg.

Vi vet at rullestoler finnes i mange størrelser og høyder, at mennesker har svært ulike behov for assistanse, og at teknologien for å gjøre flere selvstendige allerede finnes.

Likevel nøyer vi oss med krav som i praksis kan innebære at en servant monteres i én bestemt høyde, og at toalettet ikke trenger å ha andre funksjoner enn et helt vanlig toalett.

Hvorfor stiller vi ikke krav om høyderegulerbar servant og spyl- og tørktoalett på minst ett av de universelt utformede toalettene i større publikumsbygg?

Jeg mener ikke at alle toaletter skal utstyres med alt som finnes av hjelpemidler. Men dersom vi først bygger et nytt kjøpesenter, kulturhus eller idrettsanlegg, burde det være mulig å planlegge for flere behov enn dem forskriftens minstekrav dekker.

Særlig ved nybygg bør merkostnaden ved bedre løsninger vurderes opp mot gevinsten for brukerne.

Vi bruker store summer på tilgjengelige inngangspartier, heiser og andre løsninger som skal sikre at mennesker kommer seg inn i bygget. Da er det merkelig om vi ikke samtidig sørger for at de kan bruke toalettet og bli værende så lenge de ønsker.

Bør vi ikke slutte å spørre hvor lite vi må gjøre for å oppfylle forskriften, og heller spørre hva som faktisk skal til for at mennesker kan delta?

Når et vanlig HC-toalett ikke er nok

For noen er verken høyderegulerbar servant eller spyl- og tørktoalett tilstrekkelig.

Mennesker med omfattende funksjonsnedsettelser kan ha behov for personløfter, skiftebenk for voksne og god plass til assistenter.

Mange HC-toaletter har riktignok stellebord, men disse er beregnet på små barn. Hva gjør man når den som trenger hjelp til bleieskift, er voksen?

Utstyret som trengs, finnes vanligvis ikke på ordinære HC-toaletter, selv om toalettene er utformet i tråd med forskriften.

Takmontert personløfter fra Molift over en skiftebenk for voksne på et Changing Places-toalett.

En takmontert personløfter gjør det mulig å forflytte personer som trenger omfattende assistanse. Sammen med en skiftebenk for voksne gir den bedre muligheter for trygge og verdige toalettbesøk. Foto: Changing Places Norge.

Konsekvensene kan være store. En familie må kanskje undersøke toalettmulighetene før de bestemmer seg for hvor de skal dra. Et konsertbesøk eller en lengre handletur kan bli uaktuelt dersom det ikke finnes egnede fasiliteter.

Noen velger å bli hjemme fordi alternativet er for usikkert eller belastende. I verste fall må mennesker få hjelp til intimstell på gulvet på et offentlig toalett, der andre går med skoene sine.

Det er vanskelig å snakke om verdighet og likeverdig deltakelse når dette er alternativet.

Problemet kan heller ikke løses ved at mennesker bare planlegger litt bedre. Toalettbehov er ikke alltid forutsigbare, og det er ikke rimelig å forvente at mennesker skal begrense sitt sosiale liv fordi samfunnet mangler nødvendige fasiliteter.

Changing Places – en løsning for flere

Heldigvis finnes det løsninger som tar hensyn til behovene som ordinære HC-toaletter ikke dekker.

Changing Places er et internasjonalt konsept for toalett- og skifterom til mennesker som trenger mer plass og utstyr enn det som vanligvis finnes på offentlige toaletter.

Changing Places-logo på en tredør som viser at toalettet er tilrettelagt med skiftebenk og personløfter for mennesker med omfattende assistansebehov.

Changing Places er et internasjonalt konsept for toalett- og skifterom som er tilrettelagt for mennesker med omfattende assistansebehov. Foto: Changing Places Norge.

Den europeiske standarden EN 17210 beskriver blant annet takmontert personløfter, høyderegulerbar skiftebenk for voksne og elektrisk høyderegulerbar servant.

Dette gjør det mulig å gjennomføre toalettbesøk og nødvendig intimhygiene på en tryggere og mer verdig måte, også når man trenger omfattende assistanse.

I Norge finnes det foreløpig bare 13 sertifiserte Changing Places-rom, ifølge Changing Places Norge og Nordic. Elleve av dem ligger ved McDonald's-restauranter langs veien, mens de to øvrige finnes i Kristiansand Dyrepark og på City Syd i Trondheim.

McDonald's Norge, Kristiansand Dyrepark og City Syd fortjener honnør for å ha etablert toalettfasiliteter med blant annet personløfter og skiftebenk for voksne. De viser at det er mulig å tilrettelegge for mennesker som ikke kan benytte ordinære HC-toaletter.

Heldigvis er flere Changing Places-rom under planlegging, blant annet ved nye flyplasser, idrettsanlegg og kulturarenaer.

Changing Places Norge og Nordic jobber også for en nordisk tilnærming der rommene kan fungere som utvidede HC-toaletter, slik at flere brukergrupper kan ha nytte av dem. Målet er at fasilitetene skal være tilgjengelige for flest mulig, samtidig som de ivaretar behovene til dem som trenger det omfattende utstyret.

Men selv denne løsningen har etter min mening forbedringspotensial.

Spyl- og tørkfunksjon er ikke et krav i den europeiske standardens bestemmelser om Changing Places, selv om teknologien kan gi mennesker større selvstendighet. Det er mulig å installere slike toaletter, men funksjonen er et tilvalg.

Hvorfor ikke gjøre spyl- og tørkfunksjon til standard i Changing Places-rom, slik at flere kan ivareta intimhygienen på egenhånd?

Les mer om konseptet og hvor rommene finnes på changingplaces.no.

Når minimum blir målet

Det er lett å forstå hvorfor vi trenger forskriftskrav. Vi må ha felles standarder, forutsigbarhet og tydelige minimumskrav.

Problemet oppstår når minimumskravene blir selve målet, og ingen lenger stiller spørsmål ved om løsningene faktisk fungerer for menneskene som skal bruke dem.

Når arkitekten har tegnet inn riktig snuareal, entreprenøren har montert støttehåndtakene og alle punktene på sjekklisten er krysset av, kan toalettet være godkjent.

Da er jobben gjort. I hvert fall på papiret.

Men det hjelper lite for personen som ikke får plass under servanten, eller som ikke kan gjennomføre toalettbesøket uten hjelp fra andre.

Universell utforming handler ikke bare om mål og dimensjoner. Det handler om hvorvidt mennesker faktisk kan bruke omgivelsene vi bygger.

Og dersom vi ønsker at mennesker skal kunne delta i samfunnet på lik linje med andre, må vi også ta hensyn til det som skjer etter at de har kommet seg inn gjennom døren.


🛑 Ingen Hindrings dom

TEK17 har bidratt til at tilgjengelighet blir en del av planleggingen når nye bygg oppføres, og det er et viktig fremskritt.

Men forskriften har etter min mening et betydelig forbedringspotensial når det gjelder toalettfasiliteter. Et HC-toalett er ikke nødvendigvis brukbart for alle bare fordi det oppfyller forskriftens krav.

Og det bør vi ta mer på alvor.

Pluss:

✅ Krav om universelt utformede toaletter i publikumsbygg og arbeidsbygninger

✅ Krav til plassforhold, håndstøtter og tilgjengelighet

✅ Mulighet til å velge bedre løsninger enn forskriftens minimum

Trekk:

❌ Fastmontert servant kan oppfylle kravene uten å fungere for alle rullestolbrukere

❌ Ingen generelle krav om spyl- og tørktoalett

❌ Ingen generelle krav om personløfter eller skiftebenk for voksne

❌ Minstekravene sikrer ikke toalettfasiliteter for alle med omfattende bistandsbehov

❌ Forskriftsmessig tilgjengelighet er ikke nødvendigvis det samme som praktisk brukbarhet

TEK17 frikjennes for å ha bidratt til at tilgjengelige toaletter blir en del av byggeplanene, men dømmes for å ha et noe begrenset syn på hva det innebærer å kunne bruke et toalett.

Et toalett er tross alt ikke en utstillingsgjenstand. Det er ment å brukes.

Og dersom du må reise hjem for å gå på do, hjelper det lite at toalettet på kjøpesenteret er godkjent etter forskriften.

🟨 Hva betyr dette for deg?

Skal du bygge nytt, rehabilitere et publikumsbygg eller planlegge toalettfasiliteter i en virksomhet, vil jeg oppfordre deg til å tenke lenger enn TEK17s minstekrav.

Vurder høyderegulerbar servant, spyl- og tørktoalett og behovet for mer omfattende fasiliteter som Changing Places. Tenk på hvem som skal bruke bygget, ikke bare hvilke krav som må krysses av.

Dersom du selv opplever at offentlige HC-toaletter ikke fungerer, er det også viktig å synliggjøre dette. Det er først når vi ser hindringene, at vi kan begynne å fjerne dem.

Og dersom vi virkelig mener alvor med universell utforming, bør vi være villige til å diskutere om dagens krav er tilstrekkelige.

På Verdens toalettdag 19. november synes jeg det er verdt å minne om noe helt grunnleggende:

Det er ikke nok at mennesker kommer seg inn i bygget. De må også kunne bli værende.

Trenger du råd om universell utforming?

Ingen Hindring tilbyr ergoterapeutisk rådgivning om tilgjengelighet, universell utforming og tilrettelegging for både privatpersoner og virksomheter.

Neste
Neste

🏆Uhindret: Gammel prakt, nye muligheter!