Hoftebruddet skjedde på tirsdag. På fredag skal du hjem.

Du har bodd hjemme i mange år, og egentlig har boligen fungert helt fint. Så skjer det plutselig noe. Et fall. Et hoftebrudd. En operasjon. Og noen dager senere får du beskjed om at du skal hjem.

Først da begynner kanskje spørsmålene å melde seg: Hvordan skal jeg komme meg inn i huset? Hvordan skal jeg komme meg opp trappen? Og hvordan skal jeg komme meg på badet?

Trappen som alltid har vært der, kan plutselig bli det som stopper deg fra å komme inn.

Trappen som alltid har vært der, kan plutselig bli det som hindrer deg i å komme inn eller mellom etasjene i boligen.

Dette er en situasjon jeg har møtt mange ganger gjennom årene, både som kommuneergoterapeut og gjennom arbeidet mitt i NAV.

Når funksjonen endrer seg brått, blir det ofte veldig tydelig hvor mye vi er avhengige av at boligen fungerer. Det som aldri har vært en hindring før, kan plutselig bli det største hinderet for å komme hjem.

Når det haster, er det ikke sikkert løsningen kommer like raskt

Når noen skal hjem fra sykehus, er det viktig å få vurdert hva som skal til for at hjemreisen skal være trygg og mulig. Ergoterapeuten kan ofte komme raskt inn i bildet og gjøre en vurdering.

Men en vurdering er ikke det samme som en ferdig løsning.

Hvis det er behov for hjelpemidler eller større tilpasninger, kan det være flere ting som må på plass før løsningen faktisk kan tas i bruk. Søknader skal behandles, tiltak kan kreve godkjenning, og enkelte løsninger må bestilles, produseres, fraktes og monteres.

Det kan derfor gå betydelig lengre tid fra man finner ut hva som trengs, til det faktisk er på plass.

Og det er en utfordring når utskrivingsdatoen er om to dager.

«Da kan du jo bare flytte»

Det kan høres enkelt ut.

Hvis trappen er blitt et problem, kan man jo finne en bolig uten trapp. Hvis inngangen er vanskelig, kan man jo finne et hus med en bedre atkomst.

Men for mange eldre er ikke dette et enkelt valg.

Har du bodd i samme hus i 30, 40 eller kanskje 50 år, er det mer enn en bolig. Du kjenner naboene. Du kjenner området. Du vet hvordan huset fungerer. Kanskje har du opplevd store deler av livet ditt akkurat der.

Å flytte handler derfor ikke bare om hva som er praktisk.

Det handler også om trygghet, tilhørighet og om å forlate noe man er glad i.

Er tilpasning av boligen alltid det riktige? Det er verdt å stille spørsmålet før man bestemmer seg – les mer om hva man bør tenke på.

Vi trenger ikke vente på et hoftebrudd

Det trenger heller ikke være et hoftebrudd eller en annen skade som gjør at boligen plutselig ikke fungerer som før.

For én ting vet vi faktisk ganske sikkert:

Vi blir eldre.

Kroppen forandrer seg gjennom livet. Det som er enkelt i dag, kan bli mer krevende om noen år. Kanskje blir trappen tyngre å gå i. Kanskje blir det vanskeligere å komme seg opp fra toalettet, inn i dusjen eller ut gjennom inngangsdøren.

Det betyr ikke at du trenger å gjøre om hele boligen nå.

Men hvis du ønsker å bo hjemme også når kroppen ikke fungerer helt som den gjør i dag, kan det være verdifullt å begynne å tenke litt fremover.

Det kan være lurt å undersøke før du trenger løsningen

Noen ganger er det lett å tenke at «hvis det blir nødvendig, så får vi bare installert en trappeheis».

Men så enkelt er det ikke alltid.

Jeg har flere ganger møtt mennesker som hadde regnet med at trappeheis ville være løsningen dersom de en dag ikke klarte trappen lenger. Først da behovet oppsto, viste det seg at det ikke var mulig å montere trappeheis i akkurat deres trapp. Det kan for eksempel være forhold ved trappeløpet, takhøyden eller andre bygningstekniske forhold som gjør at en løsning ikke lar seg gjennomføre.

Utfordringen gjelder ikke bare innendørs trapper. Se gjerne et konkret eksempel fra en bolig der utendørs trappeheis viste seg vanskelig å få til.

Da hjelper det lite at man hadde tenkt på løsningen på forhånd – hvis man ikke hadde undersøkt om den faktisk var mulig.

Det handler heller ikke bare om å få montert en trappeheis, men om å tenke helhetlig: Hva skjer den dagen heisen ikke virker? Finnes det en alternativ vei? Les mer om hva en ergoterapeut vurderer før trappeheis blir valgt.

Det er derfor jeg mener at tidlig planlegging ikke først og fremst handler om å bestemme seg for en bestemt løsning.

Det handler om å undersøke mulighetene mens du har tid.

Hva kan gjøres med boligen du allerede har? Hvilke løsninger finnes? Hva er mulig akkurat her? Og hvis du ønsker å bli boende, er det noe som bør gjøres mens det fortsatt er enkelt å gjennomføre?

La deg selv ta valget – ikke utskrivingsdatoen

Jeg mener ikke at vi alle skal gå rundt og planlegge boligen vår med tanke på alle ting som kan gå galt. Det ville vært både vanskelig og ganske slitsomt.

Men hvis du merker at noe allerede har begynt å bli vanskelig, kan det være lurt å stoppe opp litt.

Kanskje er trappen tyngre enn den var før. Kanskje har du begynt å bruke badet på en annen måte. Kanskje trenger du litt mer støtte når du går ut og inn av huset.

Da trenger du ikke nødvendigvis en løsning med én gang.

Men du kan begynne å undersøke.

Hva er det egentlig som gjør hverdagen vanskelig? Kan boligen tilpasses? Finnes det andre løsninger? Og er dette fortsatt boligen du ønsker å bo i dersom funksjonen din skulle bli dårligere?

For det er lettere å ta gode valg når man har tid.

Når du har tid, kan du undersøke flere alternativer. Du kan finne ut hva som faktisk er mulig. Du kan gjøre endringer gradvis, søke om det du har behov for og planlegge før situasjonen blir akutt.

Og kanskje viktigst: Du får mulighet til å ta valgene selv, i stedet for at en utskrivingsdato fra sykehuset plutselig bestemmer hvor fort du må finne en løsning.

Lurer du på om boligen din fungerer for deg – nå og i fremtiden?

Du trenger ikke vite hvilken løsning du trenger, eller om boligen bør tilpasses. Jeg kan hjelpe deg med å se situasjonen, vurdere mulighetene og finne ut hva som kan være riktig vei videre.

Det kan være enklere å gjøre gode valg når du har litt tid til å tenke.