Trappeheis innendørs: Hva vurderer en ergoterapeut?
Når trappen blir vanskelig å bruke, kan det skape bekymring – både for deg som strever med å komme deg opp og ned, og for pårørende som er redde for at mor eller far skal falle. En trappeheis kan være en god løsning, men det er ikke bare å montere en stol i trappen. Det er flere ting som må vurderes for at løsningen skal fungere godt og trygt i hverdagen.
Hva vurderer en ergoterapeut før en trappeheis blir valgt?
En stolheis for svingtrapp følger skinnen gjennom hele trappeløpet og svinger med trappen. Foto: TK Home Solutions
Å installere en trappeheis høres enkelt ut – du ringer en leverandør, de kommer og monterer. Men en trappeheis som fungerer i praksis krever en grundig faglig vurdering, og det er mye mer enn skinne og stol som skal stemme.
Jeg har jobbet både som ergoterapeut, rådgiver og seniorrådgiver ved NAV Hjelpemiddelsentral og hos en leverandør av trappeheiser. Ved NAV Hjelpemiddelsentral vurderte jeg søknadene og opplysningene ergoterapeutene sendte inn, og valgte hvilken leverandør og hvilket produkt som skulle benyttes. Hos leverandøren fikk jeg se den andre siden av prosessen – fra oppmåling og valg av løsning til produksjon, transport og montering.
Jeg har dermed sett trappeheisen fra flere sider. I dag jobber jeg som privat ergoterapeut, uten avtale med leverandørene jeg omtaler.
Jeg nevner TK Home Solutions og Stannah flere steder i artikkelen. Grunnen er enkel: Det er disse to leverandørene som er aktuelle for stolheiser i de fleste sakene jeg jobber med.
Stolheis, plattformheis eller løfteplattform i sjakt?
Den vanligste løsningen i private boliger er stolheis – en stol som kjører langs en skinne festet i trappetrinnene. Den krever lite plass og relativt små bygningsmessige inngrep.
Men stolheis forutsetter at du kan forflytte deg inn og ut av stolen selv, eventuelt med hjelp. Hvis du bruker personløfter, må det være plass til denne – og du må ha tilgang til en personløfter i begge etasjene.
Det samme gjelder rullator eller rullestol. Den må være tilgjengelig i begge etasjer, ellers må noen sørge for å få den mellom etasjene.
Plattformheis er et alternativ for deg som ikke kan bruke stolheis, men det er sjelden plass til dette i trapper i private boliger.
Løfteplattform i sjakt kan ofte være den beste løsningen for deg som sitter i rullestol, men også den mest omfattende. Den krever store bygningsmessige endringer – ofte grop for landing av plattform og utsparing i bjelkelag. Det er kostbart, tar areal fra boligen, og det må være plass til løsningen i begge etasjer.
Før løsning velges, er det viktig å tenke fremover i tid.
Ved progredierende sykdommer er ikke stolheis nødvendigvis en god og varig løsning. Det kan være lurt å vurdere hvordan behovene dine kan endre seg, selv om stolheis dekker situasjonen akkurat nå.
I resten av denne artikkelen tar jeg for meg det som er mest aktuelt for de fleste: Stolheis i trapp.
Rett trapp eller svingtrapp?
Det første skillet går mellom trappeheiser for rette trapper og svingtrapper.
En rett trapp uten sving eller repos kan utstyres med en enklere heis med helt rett skinne. Disse tar kortere tid å få montert fordi det ikke er behov for spesialproduksjon. Skinnen leveres i moduler med fast lengde – for TK Home Solutions sin S100 er modulene 2,5 meter – og kappes til på stedet.
Har trappen sving, repos eller flere løp, trengs det en heis med buede skinner. Denne må produseres etter nøyaktige mål av den aktuelle trappen, og leveringstiden er derfor noe lengre.
Innerløp eller ytterløp?
En av de første vurderingene er om skinnen skal monteres i innerløpet – mot midten av trappen – eller ytterløpet, mot veggen eller yttervangen.
Fordelen med innerløp er at andre fortsatt kan gå i den beste delen av trappen. I en svingtrapp er trinnene svært grunne i innerløpet, så det er uansett vanskelig å gå der. Skinnen tar også mindre plass ut i trappen når den monteres i innerløpet.
Ulempen er at stigningen på skinnen kan bli ganske bratt. Du kan også bli sittende høyt over trinnene enkelte steder. Det forutsetter at du er komfortabel med høyde – for noen kan det oppleves utrygt.
Her er det også en forskjell mellom leverandørene. TK sin heis klarer en betydelig brattere stigning på skinnen enn Stannah sin. Det kan være avgjørende for om innerløp i det hele tatt er mulig.
Trappebredde: Hvor smalt er for smalt?
Trappebredden er ofte avgjørende for om montering i det hele tatt er mulig – og for hvilken modell som kan brukes.
TK Home Solutions sin S200 har en stor fordel: autosving. Det betyr at stolen kan kjøres med skråstilt stol, noe som gjør det mulig å montere den i svært smale trapper – helt ned mot rundt 60 cm bredde.
Autosving kan også være en fordel for deg som er lang. Du kan sitte med ansiktet ned mot trappen og dermed unngå å kollidere med knærne i veggen på motsatt side.
Stannah sin stolheis har ikke denne autosving-funksjonen og krever derfor større trappebredde for å kunne monteres.
Trappebredden avgjør altså i enkelte tilfeller hvilken leverandør som er aktuell.
Skinneavslutning: Viktigere enn du tror
Hvordan skinnen avsluttes øverst og nederst i trappen, påvirker både funksjon, sikkerhet og hvor mye plass heisen tar.
Nederst i trappen finnes flere muligheter:
90 graders avslutning – skinnen svinger ut av trappeløpet til siden
180 graders avslutning – skinnen svinger helt rundt, ut av trappeløpet
Vertikal avslutning – skinnen går nedover mot gulvnivå
Horisontal avslutning – skinnen avsluttes flatt
Noen ganger er det en dør nederst i trappen, nær første trappetrinn, som gjør det vanskelig å parkere stolen nede. Stannah tilbyr en hengslet skinneavslutning nederst.
Mitt råd er å unngå dette så langt det er mulig. Det blir enda en ting å administrere i hverdagen. Som regel er det mulig å finne en løsning uten. Ofte kan skinnen monteres nedenfor trappen, og stolen kan parkeres på for eksempel trinn to, tre eller fire.
Jeg foretrekker alltid å få stolen ut av trappeløpet der det er mulig, slik at den ikke tar plass i trappen.
Det er viktig å kunne komme forbi hvis heisen skulle være ute av drift, eller hvis noen må fraktes ut på båre.
Ulike muligheter for avslutning av skinne nede. Foto: TK Home Solutions
Øverst i trappen kan skinnen avsluttes på flere måter:
90 eller 180 grader ut av trappeløpet
Stolen kan snus inn mot øverste trinn, slik at av- og påstigning skjer med ryggen mot trappen – du går da rett av heisen
Hva som er best, avhenger av plassen som er tilgjengelig, om det for eksempel er en dør i veien, og om du trenger en god forflytning mellom trappeheisen og rullestolen.
Takhøyde og takutspring
Takhøyden er ikke viktig for selve trappeheisen, men for deg som sitter i stolen. En løsning må ha tilstrekkelig takhøyde til at du ikke risikerer å slå hodet i taket eller et takutspring.
En god tommelfingerregel er at hvis du klarer å gå helt oppreist i trappen uten å bøye deg noe sted, er det som regel mulig å montere en trappeheis.
Dette vurderes av teknikeren hos leverandøren som tar mål av trappen. På heistegningen fra fabrikken vil det også fremgå om takhøyden blir et problem.
Trappeheis i fellesoppgang
Skal trappeheisen monteres i en fellesoppgang – for eksempel i en blokk – gjelder egne regler.
Installasjonen må byggemeldes, og det er krav til minimum 86 cm fri rømningsvei etter montering.
En typisk trapp i en blokk er rundt 110 cm bred. Skinnen bygger cirka 20 cm ut i trappen, og stolen tar cirka 36–40 cm.
Det betyr at det sjelden er plass til å ha stolen parkert i selve trappen. Den må svinge ut av trappeløpet for å innfri kravet til rømningsvei.
Tilpasningsmuligheter, sikkerhet og betjening
En ulempe med stolheiser generelt er at det finnes få tilpasningsmuligheter. Stolen er i stor grad som den er.
Høyden kan som regel justeres noe, men det er ikke alltid mulig å matche sittehøyden 100 prosent med høyden på en rullestol. Det er viktig å være klar over dette når du planlegger overgangen mellom trappeheis og rullestol.
Alle stolheiser leveres med sikkerhetsbelte. Det er også mulig å få fire- eller fempunktsbelte dersom sittestabilitet er en utfordring.
Heisen styres fra en bryter på armlenet, og det monteres tilkallingsbrytere på veggen øverst og nederst i trappen. Dermed kan du tilkalle stolen til den etasjen du befinner deg i.
Alle trappeheiser har også en form for nødsenk, slik at det er mulig å få stolen ned ved driftsstans. Hvordan nødsenk fungerer, varierer mellom de ulike produktene, og det er ikke sikkert du vil klare å betjene den selv uten hjelp.
Jeg anbefaler derfor alltid å ha telefonen med seg når du kjører trappeheisen. Skulle noe uventet skje, har du da mulighet til å kontakte noen som kan hjelpe deg.
Strømtilkobling
Trappeheisen trenger en vanlig stikkontakt i nærheten.
NAV dekker som regel strømtilkoblingen, men ikke dersom det må opprettes ny kurs, installeres jordfeilbryter eller hentes strøm fra et annet rom.
Søke via NAV eller kjøpe selv?
Noen velger å kjøpe trappeheis privat, ofte fordi det er lang ventetid på kommunal ergoterapeut.
Det er viktig å vite hva det innebærer.
Når du kjøper heisen selv, har du også selv ansvar for vedlikehold, reparasjoner og eventuelt bytte av stol noen år frem i tid. Dette kan koste mange titusener av kroner.
Hvis heisen søkes gjennom NAV Hjelpemiddelsentral, er det NAV som har ansvar for vedlikehold, reparasjoner og bytte av stol. Du får imidlertid ikke refundert pengene dersom du kjøper heisen selv først og søker NAV i etterkant.
Selv om heisen søkes gjennom NAV, er det noen ting som er ditt ansvar.
I enkelte tilfeller må rekkverk eller håndløper fjernes for å gi plass til skinnen. Da er det ditt ansvar å oppbevare dette, slik at det kan monteres tilbake den dagen heisen eventuelt demonteres.
Det samme gjelder andre bygningsmessige endringer som må gjøres – for eksempel å kutte eller trimme et takutspring. Denne typen arbeid dekkes ikke av NAV og må bekostes av deg selv.
Når trappeheisen en dag demonteres, har NAV ansvar for å tette hullene etter innfestingen av skinnen, men ikke for oppussing eller andre arbeider utover dette.
Trappeheis er ikke alltid løsningen
En trappeheis løser transporten mellom etasjene. Men hva hjelper det å komme opp hvis du ikke kommer inn på badet? Eller hvis døråpningene er for smale for rullatoren?
Det er en vurdering jeg alltid gjør: Hva venter i etasjen du kommer til?
Smale dører, høye terskler og trange bad kan gjøre at trappeheisen i praksis løser transportproblemet – men ikke funksjonsproblemet.
Noen ganger er det bedre å flytte funksjonene ned på ett plan enn å flytte personen mellom etasjene.
Hvis den eneste grunnen til trappeheis er å komme til soverommet i andre etasje, og det er mulig å lage soverom på inngangsplanet, vil jeg som regel anbefale å vurdere dette først.
NAV Hjelpemiddelsentral kan gi tilskudd i stedet for heis. Tilskuddet kan brukes til å samle alle nødvendige rom på ett plan.
Til gjengjeld sitter du igjen med en bolig som forhåpentligvis kan få økt verdi – eller bli interessant for flere ved et fremtidig salg. Det er ofte en bedre og mer varig løsning enn en trappeheis.
Jeg har skrevet mer om denne ordningen i Tilskudd til boligtilpasning.
Jeg har også skrevet mer om helhetlig vurdering i Når du kommer opp – men ikke videre.
Hva er plan B?
Enhver teknisk løsning kan slutte å virke.
Og en trappeheis som står stille den dagen du skal rekke en legetime eller komme deg på do, er ikke bare en ulempe. Det kan bli en akutt situasjon.
Spørsmålet «Hva gjør vi hvis heisen ikke virker?» bør derfor stilles før montering – ikke etter.
Finnes det en alternativ måte å komme seg mellom etasjene på? Har du noen som kan hjelpe på kort varsel?
Og hva gjør du hvis det oppstår brann?
En trappeheis skal ikke brukes som rømningsvei ved brann. Derfor er det ekstra viktig å ha tenkt gjennom hvordan du kommer deg ut dersom du befinner deg i feil etasje når brannen oppstår. For noen kan dette være helt avgjørende for om trappeheisen faktisk er en trygg og god løsning.
Mitt beste råd er å starte med spørsmålet: Finnes det en løsning som ikke er avhengig av teknologi i det hele tatt?
I Ukens Hindring: Sherpa søkes skrev jeg om en bolig der plan B rett og slett ikke eksisterer.
Derfor bør en ergoterapeut vurdere trappeheis
En leverandør kan tilby de produktene de har. En ergoterapeut vurderer hva som faktisk passer – for deg, boligen og fremtiden.
Det handler ikke bare om å komme seg opp og ned en trapp. Det handler om å se hele situasjonen:
Hvordan kommer du deg av og på?
Hvor bred er trappen?
Hvor bør skinnen plasseres?
Hvor skal stolen parkeres?
Er takhøyden tilstrekkelig?
Hvordan påvirkes rømningsveien?
Hvordan fungerer overgangen til rullestol?
Hva skjer hvis funksjonsnivået ditt endrer seg?
Og kanskje viktigst: Er trappeheis egentlig den beste løsningen?
En god løsning skal ikke bare fungere på papiret. Den skal fungere i hverdagen.
Har du spørsmål om trappeheis, eller lurer du på om og hvordan jeg kan hjelpe deg eller en du er glad i? Ta kontakt, så finner vi ut av det!