Mamma bruker rullestol – hvordan kan vi tilrettelegge inngangen til huset?
Når en forelder eller en annen i husstanden begynner å bruke rullestol, kan inngangen til boligen plutselig bli en stor hindring. Noen få trappetrinn eller en høy terskel kan være nok til at det blir vanskelig å komme seg ut og inn på egen hånd.
Men hvordan vet man egentlig hva som er den beste løsningen? Er det en rampe som skal til – eller finnes det andre muligheter?
Tilrettelegging av inngangsparti med rampe kan gjøre det enklere å komme seg inn og ut av boligen med rullestol.
Det er lett å tenke at løsningen er enkel: «Vi må bare få på plass en rampe».
Men før man bestemmer seg, er det flere ting som bør vurderes. Hvor stor er høydeforskjellen? Hvor mye plass er det rundt huset? Hvordan er terrenget? Og ikke minst – hvordan skal personen faktisk bruke løsningen?
En god løsning må passe både til personen, rullestolen og boligen.
Hvor lang må egentlig en rampe være?
Når man vurderer en rampe, er det ikke bare antall trappetrinn som har betydning. Den totale høydeforskjellen fra rampens start til slutt er avgjørende for hvor lang rampen må bli.
TEK17 stiller krav til utforming av ramper. Som hovedregel skal stigningen ikke være brattere enn 1:15. For strekninger på inntil 5 meter kan stigningen være inntil 1:12. Det skal også være hvileplan med minimum 1,5 meters lengde for hver meter høydeforskjell.
Det betyr at en høydeforskjell på 60 cm, med stigning 1:15, krever at rampen er omtrent 9 meter lang. Ved én meters høydeforskjell vil rampen bli 15 meter lang.
I tillegg skal det være et flatt område på minimum 1,5 × 1,5 meter foran hovedinngangsdøren. Dette gir rullestolbrukeren nødvendig plass til å manøvrere og betjene døren.
Og da har vi ikke sett på hvordan rampen faktisk skal få plass på tomten.
Det kan derfor fort bli en overraskelse hvor lang en rampe faktisk må være.
Terrenget rundt huset har mye å si
Det er ikke alltid huset ligger på et flatt område. Kanskje inngangsdøren ligger høyt over bakken. Kanskje terrenget skråner bort fra huset. Eller kanskje det er liten plass mellom huset og tomtegrensen.
Da kan en rampe som på papiret ser ut til å være en enkel løsning, bli både lang og svært plasskrevende. Den må kanskje legges i en sving, rundt huset eller på flere nivåer for å få tilstrekkelig lengde og hvileplan.
I slike situasjoner er det viktig å ikke låse seg til tanken om at «vi må ha en rampe».
Spørsmålet bør heller være:
Hvordan kan mamma komme seg trygt og enkelt inn og ut av boligen?
Finnes det en alternativ inngang?
Når høydeforskjellen til hovedinngangen er stor, kan det være verdt å undersøke om det finnes en annen måte å komme inn i boligen på.
Kanskje er det mindre høydeforskjell på en annen side av huset.
Kanskje finnes det en inngang fra garasjen.
Eller kanskje en eksisterende terrasse kan være et bedre utgangspunkt for en tilgjengelig atkomst.
Det kan også være mulig å etablere en ny inngang eller gjøre endringer som gjør at høydeforskjellen mellom utearealet og inngangsdøren blir mindre.
Noen ganger kan en alternativ atkomst derfor være en langt bedre løsning enn å bygge en svært lang rampe frem til dagens inngang.
Må det være en rampe?
Nei, ikke nødvendigvis.
En rampe kan være en god løsning når høydeforskjellen er moderat og det er nok plass. Men når høydeforskjellen blir stor, kan andre løsninger være mer hensiktsmessige.
Det kan for eksempel være aktuelt å vurdere en løfteplattform eller andre tekniske løsninger.
Hva som er riktig, avhenger blant annet av:
hvor stor høydeforskjellen er
hvordan terrenget er
hvor mye plass som finnes
hvilken rullestol som brukes
hvor selvstendig personen er
hvordan inngangen brukes i hverdagen
og hvilke løsninger som kan være aktuelle gjennom NAV eller andre ordninger
Det er derfor lurt å vurdere flere muligheter før man bestemmer seg.
Hva hvis hun bruker elektrisk rullestol?
Det er viktig å vite hvilken rullestol som skal bruke atkomsten.
En elektrisk rullestol kan ha andre mål og manøvreringsbehov enn en manuell rullestol. Det må blant annet være tilstrekkelig plass til å svinge, komme riktig inn mot døren og manøvrere på en trygg måte.
Også helningen og underlaget har betydning.
En løsning kan se fin ut på en tegning, men fungere dårlig når personen faktisk skal bruke den.
Derfor er det verdifullt å se både på boligen og hvordan personen beveger seg i den.
Ikke glem selve døren
Når vi snakker om tilgjengelig inngang, er det lett å fokusere på trappen og rampen. Men hva hjelper det å komme opp til døren dersom den er vanskelig å åpne?
En tung dør, smal døråpning, høy terskel eller dårlig plass foran døren kan gjøre inngangen vanskelig å bruke.
I noen tilfeller kan en automatisk døråpner være en aktuell løsning. Andre ganger kan det være behov for å gjøre endringer i selve inngangspartiet.
Det er derfor viktig å se på hele veien fra uteområdet og inn i boligen.
Hva med vinteren?
Et inngangsparti skal fungere hele året.
Snø, is, vann og løv kan påvirke både fremkommelighet og sikkerhet. Et dekke som fungerer godt om sommeren, er ikke nødvendigvis like godt når det blir glatt.
Ved vurdering av en ny atkomst bør man derfor også tenke på:
hvordan snø skal ryddes
om snø kan rase ned fra taket
hvor vannet renner
om overflaten blir glatt
og om personen kan bruke løsningen også under vanskelige værforhold
Tenk gjennom løsningen før du bygger
Det kan være fristende å få en snekker til å bygge en rampe når behovet oppstår. Men en rampe som ser ut til å fungere, er ikke nødvendigvis en rampe som fungerer godt for personen som skal bruke den.
Jeg har sett flere eksempler på ramper som i etterkant viser seg å være for bratte, for smale eller ha et dekke som blir for glatt. Da kan det bli nødvendig å gjøre endringer eller få på plass en annen løsning i etterkant – og det er både tidkrevende og unødvendig dersom behovet kunne vært vurdert på forhånd.
Derfor kan det være lurt å få vurdert behovet og løsningen før byggearbeidet starter.
Det handler ikke bare om hvorvidt det er mulig å komme seg opp rampen. Rampen må også være trygg og praktisk å bruke, og utformingen må ses i sammenheng med rullestolen, inngangspartiet og resten av boligen.
Kan NAV bidra?
Når det gjelder boligtilrettelegging og hjelpemidler, er det mange som lurer på hva NAV kan bidra med.
Det finnes ulike ordninger, og hva som kan være aktuelt vil blant annet avhenge av personens funksjon, boligen og hvilken løsning som vurderes.
NAV beskriver blant annet ramper som hjelpemidler som kan gi terskelfri adkomst til bolig. Ved behov for hjelpemidler til bolig er det normalt kommunehelsetjenesten som kartlegger behovet og bistår med søknaden.
Det kan derfor være lurt å undersøke mulighetene før man bestiller utstyr eller setter i gang med større tiltak.
En ergoterapeut kan bidra med å kartlegge behovet, vurdere aktuelle løsninger og gi råd om videre prosess.
Ikke vent til det blir helt umulig
Noen ganger kommer behovet plutselig. En skade eller sykdom kan gjøre at en person som tidligere gikk inn og ut av huset uten problemer, plutselig ikke kommer seg opp trappen.
Andre ganger utvikler behovet seg gradvis.
Hvis dere allerede ser at mamma begynner å få problemer med inngangen, kan det derfor være lurt å begynne å se på mulighetene før situasjonen blir akutt.
Boligtilrettelegging kan ta tid. Det kan være behov for befaring og vurdering, søknad, prosjektering fra leverandør, byggesøknad og montering av hjelpemiddel, og det kan være ventetid i hvert ledd.
Den beste løsningen er ikke alltid den man først tenker på
Som pårørende er det naturlig å lete etter en konkret løsning.
«Trenger vi en rampe?»
«Bør vi få en løfteplattform?»
«Kan vi bruke terrassen?»
Men det viktigste spørsmålet er egentlig:
Hva trenger mamma for å kunne komme seg trygt og selvstendig inn og ut av hjemmet sitt?
Det er utgangspunktet for en god boligtilrettelegging.
Noen ganger er svaret en rampe. Andre ganger er det en løfteplattform, en annen inngang eller en kombinasjon av flere tiltak.
Og noen ganger kan det være nettopp det å se på boligen med nye øyne som gjør at man finner en løsning man ikke hadde tenkt på selv.
Hvorfor få en ergoterapeut til å vurdere boligen?
Du trenger ikke ha bestemt deg for hvilken løsning du ønsker før du tar kontakt med en ergoterapeut.
En ergoterapeut kan komme hjem, se på hvordan boligen fungerer i praksis og vurdere hva som kan være gode løsninger ut fra personens funksjon og behov.
Det handler ikke bare om å finne et hjelpemiddel. Det handler om å se mulighetene i boligen og finne en løsning som gjør at personen kan bruke hjemmet sitt på en trygg, praktisk og mest mulig selvstendig måte.
Trenger du hjelp til å vurdere boligen?
Jeg tilbyr privat ergoterapi med hjemmebesøk og vurdering av bolig og hjelpemidler.
Jeg kan blant annet bistå ved behov for boligtilrettelegging, rampe, løfteplattform, trappeheis og andre tiltak, og gi råd om videre prosess og aktuelle søknadsordninger.
Ta gjerne kontakt dersom du er usikker på hva som kan være en god løsning for deg eller en du er pårørende til.