Riksrevisjonen sier det jeg har sagt i 15 år. Nå må noen handle.

I dag la Riksrevisjonen frem en rapport om kommunale helse- og omsorgstjenester til eldre. Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen var ikke nådig:

«Det kan se ut som at noen tror at det er lenge til eldrebølgen kommer, men det stemmer ikke. Eldrebølgen er her nå, og norske kommuner er ikke forberedt.»

Hun venter. Som tusenvis andre rundt om i Norge.

Jeg vet ikke om jeg skal bli lei meg eller lettet.

Lei meg, fordi dette ikke er nye funn. Riksrevisjonen påpekte det samme allerede i 2018. Det har skjedd for lite på åtte år. I mellomtiden har tusenvis av eldre ventet på hjelp de ikke har fått i tide – og noen har ikke fått den i det hele tatt.

Lettet, fordi nå sier Stortingets eget kontrollorgan høyt og tydelig det mange av oss har sett fra innsiden i årevis.

Hva rapporten sier

Riksrevisjonen har undersøkt de kommunale helse- og omsorgstjenestene i perioden 2019–2024, og gått gjennom plandokumentene til 60 representative kommuner. Her er pressemeldingen og her er hele rapporten. Funnene er nedslående:

• 16 av 60 kommuner har ikke engang vurdert fremtidig behov for sykehjemsplasser, omsorgsboliger eller ansatte

• Bare 2 av 60 kommuner har konkret tallfestet behovene sine

• Over halvparten planlegger ikke å øke antallet sykehjemsplasser eller omsorgsplasser

• Tre av fire kommuner sier de allerede har eller kommer til å få utfordringer med rekruttering

• 70 prosent oppgir at de ikke har tid eller ressurser til å planlegge

• 40 prosent av kommunene har allerede redusert kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene til eldre som følge av presset økonomi

• Åtte av ti statsforvaltere bekrefter at kommuner senker kvaliteten på grensen til det som er forsvarlig

Riksrevisjonen karakteriserer det som kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har fulgt opp at kommunene er tilstrekkelig forberedt.

Riksrevisor Schjøtt-Pedersen sa det rett ut på pressekonferansen: «Det er sjelden vi snakker med så store bokstaver som dette, men dette er alvorlig.»

Om bare sju år har antallet eldre over 80 år økt med 50 prosent sammenlignet med 2024. Det er ikke en fremtidig utfordring. Det er en pågående krise.

Hva rapporten betyr for boligtilrettelegging

Ett funn i rapporten treffer meg særlig: andelen eldre over 80 som faktisk får hjemmetjenester er redusert – til tross for at antallet eldre øker kraftig. Terskelen for å få hjelp er blitt høyere, ikke lavere.

Rapporten dokumenterer også at kommuner nedprioriterer forebyggende tiltak fordi de ikke er lovpålagte. Boligtilrettelegging og ergoterapeutisk vurdering er nettopp det – forebygging. Det som hindrer fallet. Det som utsetter sykehjemsplass. Det som gjør at folk kan bo hjemme.

Uten ergoterapeut i kommunen forsvinner det faglige grunnlaget for å vurdere om hjelpemidler og boligtiltak faktisk treffer behovet. En trappeheis montert uten faglig vurdering av helheten løser kanskje ett problem – og skaper tre nye. Det er ikke god forebygging. Det er brannslukking.

Riksrevisjonen peker på at velferdsteknologi må tildeles basert på individuelle vurderinger. Det krever ergoterapeutkompetanse. Og det er nettopp den kompetansen regjeringen nå vurderer å gjøre valgfri for kommunene.

Hva jeg har sett fra innsiden

Jeg har skrevet om dette før – om Edle (90) og Harald (88) fra Asker, som ventet i månedsvis på at kommunen skulle vurdere om Edle kan få trappeheis hjemme. Om Bo trygt hjemme-reformen som slår fast at eldre skal bo hjemme lengst mulig – men der systemet rundt reformen svikter fundamentalt.

Det er ikke mangel på gode intensjoner. Det er mangel på kapasitet, koordinering og konsekvens.

I mange kommuner venter folk 8–12 måneder på ergoterapeut – for saker som ifølge kommunenes egne prioriteringsnøkler skulle vært håndtert innen 30 eller 90 dager. Avvikene er ikke unntaket. De er normalen.

Hva som skjer mens man venter

Jeg har sett hva som skjer i ventetiden. Isolasjon. Depresjon. Svakere muskler. Og så fallet. Sykehusinnleggelsen. Rehabiliteringen. Kanskje sykehjemsplass. Et sykehjemsopphold koster kommunen godt over én million kroner i året. Forebyggende ergoterapi koster en brøkdel. Regnestykket er ikke vanskelig – men det krever at noen handler før det er for sent.

Hva som gjør det verre

Riksrevisjonen kommer med sin rapport samme dag som debatten om å fjerne de lovfestede kompetansekravene i kommunene er på sitt mest intense. Regjeringen varslet allerede i mai at de vil sende på høring et forslag om å fjerne kravet om at alle kommuner skal ha ergoterapeut – og høringen kan komme når som helst i løpet av 2026.

Siden lovkravet ble innført i 2020 har antallet kommunalt ansatte ergoterapeuter økt med om lag 50 prosent. Det er lovkravet som har sikret denne veksten. Fjerner man kravet, mister man gulvet. Kommuner med dårlig økonomi vil nedprioritere. Det vil ramme dem som allerede er mest sårbare.

Å fjerne det kravet nå – akkurat nå, etter at Riksrevisjonen dokumenterer at kommunene ikke er forberedt – er det motsatte av å ta rapporten på alvor.

Jeg startet Ingen Hindring med ambivalens. Det burde ikke vært behov for private ergoterapeuttjenester i det omfanget det nå er. Men når ventetiden er opp mot ett år, trenger folk alternativer. Spørsmålet er hva som skjer med dem som ikke har råd.

Postnummeret ditt bør ikke avgjøre om du får hjelp.

Hva kan du gjøre?

Riksrevisjonen kan konstatere. Politikerne kan love. Men i mellomtiden lever folk sine liv – og venter på hjelp som ikke kommer raskt nok.

Hvis du er pårørende eller selv opplever at hverdagen er blitt mer krevende, er det lov å ta saken i egne hender. Du trenger ikke vente på kommunen.

Ta kontakt for en uforpliktende avklaringssamtale – så finner vi raskt ut om og hvordan jeg kan hjelpe deg videre.