Jeg sendte aldri inn et bilde til kronikken min i ABC Nyheter – men bildet redaksjonen valgte, fikk trolig mer å si for samtalen enn teksten selv gjorde.

Familien fikk et brev om to måneders ventetid i stedet for et vedtak. Nå er svaret klart – og det er gode nyheter.

Hun trengte tre trappeheiser og to dørautomatikker – og fortsatt ville hun ikke kommet seg ut. En historie om hvorfor helheten er det som teller.

Etter to år og flere hundre byggesøknader skrev jeg en rapport om systemsvikten i tilgjengelighetstiltak for eldre. Den er sendt til Stortinget, Riksrevisjonen, DIBK og Norsk Ergoterapeutforbund – og noen har allerede svart.

Det nye tilskuddet fra Husbanken skal hjelpe eldre å tilpasse boligen sin i tide. Intensjonen er god – men treffer ordningen dem den er ment for? Jeg har lest forskriften, og jeg er ikke like begeistret som jeg var.

Regjeringen vil at eldre skal planlegge boligsituasjonen sin i god tid. Men regelverket tillater deg ikke å søke om hjelpemidler før du faktisk har et dokumentert problem. Og når behovet først oppstår, kan ventetiden være nærmere halvannet år. Edle og Harald gjorde alt rett – likevel endte hun på sykehjem.

Regjeringen vil at eldre skal bo hjemme lengst mulig. Men byggesaksgebyrer, ventetid, manglende tilskudd og utilgjengelige støtteordninger motarbeider sin egen reform. Fire nivåer av ulikhet – og ingen av dem handler om behovet ditt.

Visste du at NAV Hjelpemiddelsentral kan gi tilskudd til å bygge en fast rampe i stedet for å låne ut en midlertidig? En varig løsning som passer boligen bedre – og som kommer alle til gode.

For noen uker siden skrev jeg om ambivalensen jeg kjente da jeg startet Ingen Hindring. I dag fikk jeg en epost fra en stortingsrepresentant som hadde lest rapporten min – og ville ha hjelp til å stille helseministeren et spørsmål.

Ikke alle hindringer er ramper og asfaltklatter. Noen er brev med to måneders svartid – sendt til en familie som har gjort alt riktig.