Fra idé til søknad på tre dager
Sønnen kom over et av Ingen Hindring sine blogginnlegg hvor det sto: Søk før du bygger.
Han hadde gjort jobben – tatt bilder fra alle vinkler, planlagt en løsning og kopiert inn broren i epost til meg – som tilfeldigvis er snekker med fagbrev.
Planen var klar: En bro fra soverommet i andre etasje, rett ut til boligens innkjøring
Huset familien har bodd i siden 1970. Terrenget som alltid har vært der – men som med årene har blitt vanskeligere å navigere. Bilder publiseres etter tillatelse fra familien.
Huset de ikke ville forlate
Foreldrene har bodd i det samme huset siden 1970-tallet. Det er huset barna vokste opp i, uteplassen de kjenner hvert hjørne av, naboene de har hatt i over femti år.
Men terrenget har ikke blitt lettere med årene.
En bratt skråning fra innkjørsel og ned til huset. Trapper som en gang var uproblematiske, men som nå er blitt en daglig hindring. Moren klarer seg med rullator – men bare så vidt. Faren stiller opp, kjører, hjelper, holder alt i gang. Men alderen setter sitt preg, og ingen av dem er tjent med at én person bærer alt.
Familien hadde ikke gitt opp. De hadde funnet en løsning. De var klare.
Det eneste de manglet, viste det seg, var å søke først.
Her skal det skje. Gjerdet åpnes, murkanten fjernes – og broen starter her, bort til balkongen (som skal utvides) utenfor soverommet.
Ordningen de fleste ikke kjenner til
NAV Hjelpemiddelsentral har en ordning som heter tilskudd i stedet for hjelpemiddel. I stedet for å få innvilget en løfteplattform eller trappeheis, kan du søke om tilskudd til selve byggearbeidet – forutsatt at løsningen blir en permanent del av boligen og oppfyller kravene i Byggteknisk forskrift.
I denne saken er logikken ekstra tydelig: Alle nødvendige rom er i andre etasje. Direkte atkomst utenfra gjør at hun slipper både trappen ned til inngangen ute og trappen inne i huset. Én løsning erstatter to hjelpemidler. Det er akkurat denne typen varig, integrert tilpasning ordningen er ment for.
Det er ikke en hemmelig ordning. Men den er heller ikke lett å finne frem til på egenhånd.
Mange bygger derfor løsninger de betaler fullt ut selv. Løsninger de kunne fått tilskudd til – om de hadde visst om det, og om de hadde søkt i riktig rekkefølge. Tilskuddsbeløpet beregnes ut fra hva NAV ville gitt av hjelpemiddel dersom det hadde vært ønsket – og i denne saken kan det potensielt dreie seg om betydelige beløp.
Det som faktisk skjedde
Sønnen tok kontakt med Ingen Hindring en søndag ettermiddag. Mandag hadde jeg en samtale med broren hans. Tirsdag hadde jeg fått alle nødvendige opplysninger, signert fullmakt og bildene familien selv hadde tatt – inkludert noen med blått tau spent ut for å vise nøyaktig hvor broen skulle gå.
Onsdag var søknaden sendt.
Nå venter de på vedtak fra NAV Hjelpemiddelsentral. Og broren har lagt fra seg sag, hammer og annet verktøy til det kommer. Når tilskuddsbeløpet er klart, vil familien vurdere om de i tillegg vil søke kommunen om ytterligere midler til tilpasningen.
Trappen ned til inngangen – den daglige utfordringen broen skal erstatte. Målet er at man skal kunne gå direkte fra parkeringsplassen og inn, uten å forsere ett eneste trinn.
Dette du bør vite
Planlegger du eller noen i familien å tilpasse en bolig – enten det er rampe, bro, trappeheis eller noe annet – er det viktigste rådet jeg kan gi deg:
Ta kontakt med noen som kjenner systemet, før du begynner å bygge.
Ikke fordi det er komplisert å gjøre noe. Men fordi rekkefølgen kan avgjøre om du får tilskudd eller ikke. Og fordi feil valg tidlig i prosessen kan koste deg dyrt – både i kroner og i tid.
Lurer du på om din situasjon kvalifiserer? Ta kontakt for en gratis avklaringssamtale. Det koster ingenting å spørre.