Ukens Hindring: Lov, orden og null friksjon

Moss politistasjon og Søndre Østfold tingrett ligger vegg i vegg – lov og orden, side om side, på Prins Chr. Augusts plass. Bygget sto ferdig i 2004, altså ikke et gammelt hus med gamle synder. Men veien dit er brolagt med noe helt annet enn trygghet, for når det regner, blir steinhellene langs hele publikumsinngangen så glatte at det ikke lenger handler om rettsvesen. Det handler om balansekunst.

Våte, glinsende steinheller på gangareal utenfor et mursteinsbygg med grønne busker langs siden. Steinene reflekterer lys og virker glatte. I bakgrunnen ses inngangspartier merket «Politi» og et skilt med teksten "Prins Chr. Augusts pl. 3-7"..

Glinsende, men ikke gjestfritt: Steinhellene ved Moss politistasjon og tingrett, en helt vanlig regnværsdag.

Det er ikke snø eller is som er problemet her – noen har åpenbart tenkt på vinteren. Det er vanlig regn, en helt ordinær norsk sommerdag, som gjør skiferhellene til et minefelt for alle som beveger seg forbi. Og det finnes ingen annen vei inn for publikum.

Et sted der man virkelig ikke vil falle

La oss være ærlige: Det finnes verre steder å skli og falle enn utenfor en politistasjon. Der er det tross alt kort vei til førstehjelp, om ikke annet.

Men det er også et sted man kanskje ønsker å fremstå med en viss verdighet. Ingen ønsker å ankomme et avhør, en rettssak eller for å levere en anmeldelse liggende flatt på ryggen med beina i været, etter en tur over glinsende skifer.

Jeg har vært der selv – ikke i avhør, men på steinhellene – balanserende på kanten av et fall, ved flere anledninger, uten en eneste gang å ha blitt tatt for noe kriminelt. Og jeg er garantert ikke den eneste. Det skal godt gjøres å gå raskt og verdig over disse hellene når det regner, uansett hvor gode sko og hvor stødig man er på foten.

Hva sier kravene?

Veiledningen til TEK17 § 8-6, som stiller krav om fast og sklisikkert dekke, er presis: Dekket må i tørr og våt frostfri tilstand ikke være så glatt at det er fare for fallskader ved forutsatt bruk.

Ikke «bør». Ikke «helst». Må.

Og her kommer det virkelig interessante: Kravet til sklisikkert dekke innebærer ikke noe krav om varmekabler som holder underlaget fritt for snø og is. Det er altså ikke snø og is forskriften primært er bekymret for – det er selve overflatens grep, uansett årstid.

Kravet er dessuten ikke nytt. Bygget fra 2004 ble mest sannsynlig oppført under TEK97, som gjaldt frem til TEK10 kom i 2010. Allerede den forskriften krevde at gulv eller underlag skal være mest mulig skli- og snublesikkert. Formuleringen er mindre presis enn dagens «tørr og våt frostfri tilstand», men selve kjernen i kravet – at man skal kunne gå der uten å falle – har fulgt bygget siden det sto ferdig.

Varmekabler løser vinteren. Ikke sommeren.

Jeg er ganske sikker på det ligger varmekabler under steinhellene – i hvert fall er det ingenting som tyder på snø eller is der vinterstid. Noen har altså brukt penger på is- og snøfritt underlag.

Ironien er at forskriften i utgangspunktet ikke ber om akkurat det. Kravet handler om at selve dekket skal ha godt nok grep – tørt og vått, sommer som vinter. Varmekabler er ikke en forutsetning for å oppfylle kravet, men et ikke-glatt underlag i regnvær er det.

Med andre ord: Man har investert i noe forskriften ikke krever, og latt stå igjen akkurat det den faktisk krever.

Curlingbarometeret™ 🥌

🥌🥌🥌🥌🥌 5 steiner – Godt grep i all slags vær. Slik det skal være.

🥌🥌🥌🥌 4 steiner – Stort sett trygt, med noen unntak.

🥌🥌🥌 3 steiner – Krever oppmerksomhet når det regner.

🥌🥌 2 steiner – Hold i rekkverket. Om det finnes noe.

🥌 1 stein – Spikersko anbefales. 113 på hurtigtast.

Dagens score: 🥌 1 av 5

🛑 Ingen Hindrings dom

Det er ikke vond vilje. Det er sannsynligvis noen som har tenkt «vinter er farlig, la oss legge varmekabler» – uten å oppdage at forskriften ikke egentlig ber om det, men om noe enklere og billigere: Et underlag som har godt nok grep, uansett årstid.

Men det endrer ikke på at det er et brudd på kravet hver eneste gang det regner – som i Moss ikke akkurat er sjelden. Og ironien er vanskelig å la ligge: Et sted som symboliserer lov og rettferdighet, klarer ikke å innfri et helt konkret, presist formulert krav, til tross for at man har investert i en løsning for noe forskriften strengt tatt ikke etterspør.

Det er dessuten eneste vei inn til både politistasjon og tinghus – ingen kan velge en annen, tørrere rute.

Og som med det meste innen forebygging: Det hadde vært billigere å velge riktig dekke fra start enn å måtte grave opp og bytte det i ettertid. Varmekablene er allerede investert. Å rette opp selve overflaten nå betyr riving, nytt dekke, og nok en runde med anleggsarbeid rett utenfor inngangen til politiet og tinghuset.

Pluss:

✅ Sentral, lett tilgjengelig beliggenhet

✅ Trinnfrie inngangspartier

✅ Trolig varmekabler – løser noe forskriften strengt tatt ikke krever

Trekk:

❌ Ikke sklisikkert i tørr og våt frostfri tilstand – det kravet faktisk handler om

❌ Ingen løsning for det som skjer i vanlig regnvær, sommer som vinter

❌ Gjentatt, reell fallfare – mange dager i året

❌ Eneste atkomstvei til begge inngangene – ingen alternativ rute

🟨 Hva betyr dette for deg?

Glatte gangarealer er ikke bare irriterende – de er en av de vanligste årsakene til fallskader, spesielt hos eldre. Et fall på steinheller kan bety alt fra et blåmerke til et lårhalsbrudd, med operasjon og måneder med rehabilitering som konsekvens.

Lurer du på om din bolig, arbeidsplass eller virksomhet faktisk fungerer for alle – ikke bare på papiret? Jeg kan hjelpe deg å finne ut om noe bør ses nærmere på. Ta kontakt for en uforpliktende prat.

Forrige
Forrige

Trappeheis innendørs: Hva vurderer en ergoterapeut?

Neste
Neste

Hva gjør egentlig en ergoterapeut?