Godt forsøk, Husbanken – men dette duger ikke

Tidligere i år skrev jeg at det nye tilskuddet fra Husbanken var verdt å glede seg til – og at det lønte seg å begynne planleggingen tidlig. Nå har forskriften kommet på høring, og jeg har lest den grundig. Jeg er ikke like begeistret lenger.

Tre ordninger, tre dører – og ingen som hjelper deg å finne ut hvilken du skal banke på.

Det nye tilskuddet skal hjelpe eldre å tilpasse boligen sin i tide. Det er et godt mål. Men når jeg leser forskriften som faktisk skal styre ordningen, er det vanskelig å se hvordan den treffer dem som trenger det mest. For å forstå hvorfor, er det nyttig å vite hvordan systemet ser ut i dag.

Slik fungerer støtteordningene i dag

Hvis du trenger å tilpasse boligen din, finnes det to veier til støtte:

NAV Hjelpemiddelsentral kan innvilge hjelpemidler som trappeheis, løfteplattform og baderomshjelpemidler – eller tilskudd i stedet for hjelpemiddel, for eksempel til en rampe eller terrengtilpasning. Dette er en rettighetsbasert ordning – oppfyller du vilkårene, har du krav på hjelp, uavhengig av økonomisk situasjon.

Kommunen kan gi tilskudd til boligtilpasning – for eksempel til tilpasning av bad eller terreng, fjerning av dørterskler eller utvidelse av dører. Denne ordningen ble tidligere administrert av Husbanken, men ble i 2020 lagt inn i det statlige rammetilskuddet kommunene mottar hvert år. Det betyr at pengene allerede ligger hos kommunen – men uten øremerking og uten krav om at de faktisk brukes til boligtilpasning. Kommunen bestemmer selv. Ikke alle kommuner tilbyr tilskudd, og tilbudet varierer enormt fra kommune til kommune.

Det nye tilskuddet fra Husbanken – hva foreslås?

Husbanken har sendt forslag til forskrift på høring med frist 30. juni 2026. Ordningen inngår i regjeringens Eldreboligprogram og er en del av Bo trygt hjemme-reformen.

Kort fortalt: Du kan søke om tilskudd på inntil 75 000 kroner – 25 % av kostnadene – til aldersvennlig oppgradering av egen bolig. Aldersgrensen er 62 år, søknadene prioriteres etter inntekt, og tiltaket må koste minst 80 000 kroner for å kvalifisere. Totalt er det satt av 89 millioner kroner – noe som betyr at ikke alle som søker vil få.

Intensjonen er god. Men treffer ordningen dem den er ment for?

Minstegrensen utelukker de mest forebyggende tiltakene

For å søke tilskudd må tiltaket koste minst 80 000 kroner. Begrunnelsen er at mindre tiltak kan gjennomføres uten tilskudd.

Men enkle tiltak som faktisk kan holde folk hjemme lengst – fjerning av terskler, utvidelse av dører, montering av støttehåndtak, enkle baderomstilpasninger – koster som regel langt under 80 000 kroner. Det er nettopp disse tiltakene som er forebyggende og kostnadseffektive. For en eldre person med lav pensjon kan 20 000–40 000 kroner være en uoverkommelig barriere.

Og der behovet er størst, monner tilskuddet minst. Et bad som må totalrenoveres for at en eldre person skal kunne bruke det trygt, kan koste 400 000–500 000 kroner. Med maksimalt 75 000 kroner i tilskudd må søkeren selv dekke resten. For de fleste eldre med lav pensjon er det ikke gjennomførbart.

Kommunemidlene forsvinner – og ingen ser det

Det nye tilskuddet fra Husbanken kommer ikke i stedet for noe. Det kommer i tillegg til de to ordningene som allerede finnes – uten at noen har ansvar for å koordinere dem.

Tilskuddet til boligtilpasning ble tidligere administrert av Husbanken, men ble i 2020 overført til kommunene som en del av det statlige rammetilskuddet – uten øremerking og uten rapporteringsplikt. I de årene som har gått siden overføringen har tilskuddet falt betydelig. Kommunene bruker i liten grad midlene til målgruppen eldre, og det meldes nå om at Oslo kommune vurderer å avvikle sin ordning helt.

Det nye tilskuddet fra Husbanken kompenserer ikke for dette bortfallet. Det legger et nytt lag oppå et system som allerede er for svakt og for uforutsigbart.

Husbanken har ansvaret – men ikke verktøyet

Høringsnotatet slår selv fast at Husbanken har hovedansvaret for Eldreboligprogrammet, og at «det er viktig å se virkemidlene i sammenheng».

Det er vanskelig å forstå hvordan det skal være mulig når det kommunale tilskuddet til boligtilpasning ligger hos kommunene uten øremerking og uten at noen kontrollerer om pengene faktisk brukes til formålet.

Et dårlig forsøk – og hva som må til

Det nye tilskuddet fra Husbanken er i mine øyne en god intensjon, men et svært dårlig forsøk. Før en ny ordning kan ha noe for seg, må det ryddes opp i det som allerede eksisterer.

I 2020 besluttet staten å legge tilskuddet til boligtilpasning inn i det generelle rammetilskuddet til kommunene – uten øremerking og uten krav om at pengene faktisk brukes til formålet. Det var en politisk beslutning, og den kan reverseres. Staten bør gjeninnføre øremerket tilskudd til boligtilpasning – administrert av Husbanken, med krav om rapportering og kontroll. Uten det vil en ny ordning bare legge enda et lag fragmentering oppå et system som allerede ikke fungerer.

Og kanskje er den beste løsningen enda enklere: Innlem de nye midlene i den eksisterende ordningen, og senk terskelen. Én ordning, én inngangsdør, lavere terskel – slik at pengene faktisk når dem de er ment for.

Postnummeret ditt skal ikke avgjøre hvilken hjelp du kan få.

Lurer du på hvilke ordninger som gjelder for deg og din bolig? Jeg hjelper deg å navigere i systemet – uten ventetid.