Familien fikk et brev om to måneders ventetid i stedet for et vedtak. Nå er svaret klart – og det er gode nyheter.

Hun trengte tre trappeheiser og to dørautomatikker – og fortsatt ville hun ikke kommet seg ut. En historie om hvorfor helheten er det som teller.

Etter to år og flere hundre byggesøknader skrev jeg en rapport om systemsvikten i tilgjengelighetstiltak for eldre. Den er sendt til Stortinget, Riksrevisjonen, DIBK og Norsk Ergoterapeutforbund – og noen har allerede svart.

Regjeringen vil at eldre skal planlegge boligsituasjonen sin i god tid. Men regelverket tillater deg ikke å søke om hjelpemidler før du faktisk har et dokumentert problem. Og når behovet først oppstår, kan ventetiden være nærmere halvannet år. Edle og Harald gjorde alt rett – likevel endte hun på sykehjem.

Regjeringen vil at eldre skal bo hjemme lengst mulig. Men byggesaksgebyrer, ventetid, manglende tilskudd og utilgjengelige støtteordninger motarbeider sin egen reform. Fire nivåer av ulikhet – og ingen av dem handler om behovet ditt.

For noen uker siden skrev jeg om ambivalensen jeg kjente da jeg startet Ingen Hindring. I dag fikk jeg en epost fra en stortingsrepresentant som hadde lest rapporten min – og ville ha hjelp til å stille helseministeren et spørsmål.

Varmekabler, sperrebånd og en gjennomtenkt landingsplass. Slik ser det ut når noen faktisk har tenkt seg om.

Oslo kommune skriver det selv i sitt eget vedtak: «Alternativet til en trappeheis vil kunne være å flytte.» De visste hva som sto på spill. Likevel tok det 109 dager og kostet kr. 27 188,- å få lov til å installere trappeheisen – for en mann på 90 år, i en firemannsbolig fra 1923, med fem beboere totalt.

Edle (90) og Harald (88) fra Asker har ventet i ukevis på ergoterapeut. De er ikke alene. Dette er historien om et system som vil hjelpe – men som ikke alltid rekker frem i tide.

En trappeheis løser trappen. Men hva venter deg når du kommer opp – og fungerer badet, soverommet og hverdagen når du er der?