«Vi får bare en trappeheis» og «da bygger vi en rampe» er vanlige tanker blant pårørende. Men løsningen dere ser for dere, får kanskje ikke plass. Her er hva du bør undersøke, og hvordan du kan ta det opp med foreldrene dine, før det haster.
Samtalen om boligen er lettere å ta mens hverdagen fortsatt fungerer.
«Vi får bare en trappeheis når pappa ikke klarer trappen lenger.»
«Når mamma trenger rullestol, kan vi jo bare bygge en rampe.»
Jeg hører ofte varianter av dette fra pårørende, og jeg forstår godt tankegangen. Så lenge mamma og pappa klarer seg fint, er det vanskelig å begynne å planlegge for noe de kanskje ikke trenger før om flere år. Og det kan kjennes rart å snakke om det i det hele tatt.
Men hva om løsningen dere har sett for dere, ikke lar seg gjennomføre?
Det holder ikke at det finnes et hjelpemiddel som kan løse problemet. Det må også være mulig å bruke det i akkurat denne boligen, av akkurat denne personen. Det er mye bedre å finne ut av dette mens det fortsatt er tid, enn den dagen dere står midt i det.
Trappeheisen som ikke fikk plass
Trappeheis kan være en god løsning for mange, og den kan monteres i de fleste trapper. Men at heisen får plass i trappen, betyr ikke at personen som skal bruke den, får plass. Trappens utforming, plassen rundt og takhøyden kan avgjøre om løsningen faktisk fungerer.
Jeg har møtt flere familier som oppdaget dette først da behovet var der. Jeg har skrevet mer om det i Hoftebruddet skjedde på tirsdag. På fredag skal du hjem., og om hva en ergoterapeut vurderer i Trappeheis innendørs.
Trangt bad, store begrensninger
Det er ikke bare trapper og innganger som kan overraske.
Badet er ofte det minste rommet i boligen, men også et av de viktigste for å klare seg selv.
Et spyl- og tørktoalett kan gi tilbake selvstendigheten for den som ikke lenger klarer å tørke seg selv. En toalettløfter kan gjøre det mulig å komme opp fra toalettet uten hjelp. Men begge krever plass rundt toalettet, og de trenger strøm. Er badet trangt, er det ikke sikkert løsningen lar seg gjennomføre.
Har badet vegghengt toalett med sisterne inne i veggen, gir det ekstra begrensninger. Et spyl- og tørktoalett kan da bare monteres i visse høyder, og det er ikke sikkert høyden passer for den som skal bruke det. For toalettløfter er det ofte ikke nok plass.
Også terskelen inn til badet kan bli en hindring. Mange bad har en høy terskel, og da kan en terskeleliminator – en liten rampe over terskelen – være en løsning. Men jo høyere terskelen er, desto lengre må terskeleliminatoren bli. Er gangen utenfor smal, er det ofte rett og slett ikke plass. Den kan komme i veien for døren, gjøre det vanskelig å snu med rullator eller rullestol, eller bli en ny snublefare. Dette er små ting når man ser dem hver for seg. Men det er ofte slike detaljer som avgjør om hverdagen fungerer.
Les også: Spyl- og tørktoalett: Et hjelpemiddel de færreste snakker høyt om
«Da bygger vi bare en rampe»
Rampe er en av de løsningene som oftest viser seg vanskeligere enn forventet.
En rampe må ha en slak helning for å kunne brukes trygt med rullestol. Det gjør at selv en liten høydeforskjell krever mye lengde. Med en stigning på 1:20, som ofte anbefales, krever en høydeforskjell på 50 cm en rampe på 10 meter. Da har vi ikke regnet med hvileplan underveis og plass til å snu på toppen og i bunnen.
Så kommer spørsmålene om tomten. Er det plass til 10 meter rampe foran inngangen? Heller terrenget, slik at rampen må bli enda lengre? Går det an å legge den et annet sted? Bor foreldrene dine i borettslag eller sameie, må styret sannsynligvis også godkjenne tiltaket.
Det er ikke uvanlig å ende opp med en løsning som fungerer på papiret, men som det ikke er plass til i virkeligheten. Da er det mye bedre å oppdage det nå enn når mamma skal hjem i rullestol neste uke.
Noen ganger finnes det andre muligheter, som løfteplattform, en annen inngang eller justering av terrenget. Men de må også vurderes, og de kan ha sine egne begrensninger.
Les også: Mamma bruker rullestol – hvordan kan vi tilrettelegge inngangen til huset?
Hvem betaler?
Mange regner med at hjelpemiddelsentralen dekker det som trengs. Ofte dekker de selve hjelpemiddelet, men ikke nødvendigvis det som må gjøres rundt det.
En rampe eller løfteplattform kan kreve fundamentering, strøm, varmekabler, endringer på dør eller terskel eller andre bygningsmessige tiltak. Det samme gjelder på badet. Trekking av strøm fra eksisterende rom til et spyl- og tørktoalett eller en toalettløfter dekkes, men ikke ny jordfeilbryter eller ny strømkurs. Er det elektriske anlegget gammelt, eller er kursen allerede fullt belastet, kan det fort bli kostnader dere ikke hadde sett for dere.
Les også: Tilskudd til aldersvennlig oppgradering er nå åpnet
Hvordan ta det opp med mamma og pappa?
For mange pårørende er dette kanskje det vanskeligste. Ingen liker å bli minnet på at kroppen blir eldre, og det kan fort oppleves som at barna vil bestemme over huset.
Min erfaring er at det hjelper å snakke om det som muligheter, ikke som problemer. Det handler ikke om å bygge om noe nå, men om å finne ut hva som går an, slik at de selv kan bestemme den dagen det blir aktuelt. Mange eldre ønsker å ta valgene selv.
Det kan også være lettere når noen utenfra ser på boligen. En ergoterapeut kan stille spørsmålene uten at det blir en diskusjon mellom foreldre og barn.
Ikke vent til det haster
Et fall eller et hoftebrudd kan endre alt på noen dager, og da er det sjelden tid til å undersøke alle muligheter. Kommunens ergoterapitjeneste kan være en naturlig samarbeidspartner, men kommunen har ikke alltid kapasitet til å vurdere boligen før behovet har oppstått. Da finnes det også private ergoterapeuter.
Som privat ergoterapeut kan jeg se på boligen sammen med deg og foreldrene dine, og finne ut hvilke løsninger som kan være mulige. Kanskje er trappeheis riktig. Kanskje er rampe mulig. Kanskje finnes det en helt annen løsning. Og kanskje er det beste å se etter en annen bolig. Det viktigste er at dere vet det før dere trenger det.
Les om boligvurdering.
Er du pårørende? Se råd og informasjon for deg som står i en slik situasjon.
Lurer du på hvilke muligheter boligen til foreldrene dine har? Jeg kan komme på besøk og se på boligen sammen med dere – mens det fortsatt er tid til å planlegge.